Ingen lett løsning for Hellas

Den greske krisen har gått inn i et nytt kapittel – akkurat idet den travleste ferietiden er i ferd med å begynne.

Kontrasten mellom feriebildene fra kritthvite strender og den harde økonomiske virkeligheten kunne vel knapt være større.

For grekerne er imidlertid de dramatiske hendelsene mer enn bare overskrifter.

Det er ikke vanskelig å skjønne at mange av dem etter hvert begynner å gå lei. Krisen har pågått i flere år, og mange familier har måttet lære seg å leve med lavere lønninger, færre velferdsgoder og høyere skatter.

Samtidig er det ikke til å legge skjule på at det må grunnleggende endringer til før Hellas kommer seg ut av uføret landet har havnet i. Skattemoralen må bedres, holdningen til det offentlige må endres, korrupsjon må bekjempes. For å nevne noe.

Jeg skjønner godt at mange nordmenn er glade i Hellas. Det er et utrolig vakkert land, som kan varte opp med en helt spesiell kombinasjon av historie, kultur og natur. Særlig nå om sommeren lar mange seg fascinere av den vakre kysten, de nydelige øyene og det klare, blå vannet.

Jeg synes det er trist å se hvordan Hellas har havnet i en situasjon som innimellom har fortont seg bortimot uløselig.

De var på rett vei før det siste valget i januar i år. Selv om veien videre fortsatt ville vært tøff, var tilliten på mange måter gjenvunnet. Det kunne se ut som om optimismen igjen hadde begynt å råde.

Idet vår har blitt til sommer truer mørke skyer igjen.

I desember 2013 møtte jeg Hellas' tidligere statsminister Antonis Samaras i Aten.

I desember 2013 møtte jeg Hellas’ tidligere statsminister Antonis Samaras i Aten.

Hellas har misligholdt et avdrag til Det internasjonale pengefondet (IMF) – og kan være i ferd med å miste sitt økonomiske sikkerhetsnett.

Situasjonen mellom Hellas og landets långivere er uoversiktlig. Samtidig som den greske regjeringen har utlyst en folkeavstemning som i praksis betød et brudd i forhandlingene, fortsetter riktig nok kontakten mellom Hellas og EU.

At folk tar til gatene for å uttrykke sin misnøye er ikke overraskende.

Det er den greske befolkningen som blir hardest rammet av problemene landet nå opplever, og grekerne har allerede tatt mange smertefulle innstramninger.

Samtidig må vi også være forberedt på uro i internasjonale finansmarkeder med negative virkninger også for Norge.

Dersom den finansielle usikkerheten skulle smitte til andre euroland, er våre europeiske finansmarkeder så tett vevd sammen at ingen kan regne med å være uberørt.

Likevel: Problemene i Hellas må greske myndigheter først og fremst forsøke å løse i samarbeid med sine EU- og euro-partnere. Alle landene i valutaunionen har interesse av å finne fram til holdbare løsninger.

Jeg både håper og tror at alle parter, ikke minst grekerne, nå arbeider for dette.

Det grunnleggende er å få landets utgifter og inntekter i balanse. For å øke inntektene må både skattemoralen bli bedre, og investeringer i nye arbeidsplasser og næringer må opp. Men knapt noen tør investere når det er så mye uro.

Regjeringen er positiv til samordnede tiltak som kan hjelpe Hellas. Norge har støttet tidligere avtaler mellom IMF og Hellas om bistand. Den norske staten har imidlertid ikke gitt lån direkte til Hellas. Norges bidrag til kriselån til land i euroområdet har vært gitt gjennom IMF.

Selv om Hellas er i dyp krise, er det ingen løsning å løpe fra forpliktelser landets myndigheter tidligere har tatt på seg. Den største delen av gresk statsgjeld er nå gjeld til andre stater i euroområdet.

Kostnadene ved ytterligere gjeldslette vil dermed i stor grad måtte bæres av skattebetalere i andre land – deriblant land som selv har gjennomført tøffe økonomiske reformer. En avtale mellom Hellas og de andre landene i valutaunionen må derfor til for å bedre Hellas’ situasjon.

EUs finansielle støtte har hele tiden også vært en forutsetning for at IMF har kunnet forsvare sitt program med Hellas.

Samtidig må Hellas få hjelp til å skape bærekraftig vekst i produksjon og sysselsetting. At det fortsatt er betydelig behov for reformer i gresk økonomi er, som jeg har vært inne på, hevet over tvil.

Dette er ikke minst viktig for dem som vokser opp i det kriserammede landet. For ungdommen – for generasjonen som skal ta over Hellas.

Blant de viktigste inntektskildene i det sørøsteuropeiske landet er turismen. Jeg synes det er flott at nordmenn fortsetter å støtte opp om Hellas ved å feriere der. Men merk dere rådene fra både Utenriksdepartementet og ambassaden vår i Aten, slik at dere ikke havner i trøbbel.

I studietiden var jeg selv på ferie der. Jeg seilte fra øy til øy – og fikk virkelig øynene opp for både det flotte landskapet og den rike kulturarven.

Jeg husker godt å sitte i amfiet i Epidauros og se Kong Ødipus spilt på gresk og føle på det faktum at her satt folk for mer enn 2300 år siden og gjorde det samme.

Hellas har også mye å være stolt over.

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

Riktig medisin for kortere ventetider

15937750344_e4d0f8e82d_k

I februar møtte jeg pasient Anne Lise Wærhaug og avdelingssjef Jan Erik Berdal ved diagnostisk enhet ved Akershus universitetssykehus. Ahus har i løpet av det siste året arbeidet systematisk for å redusere ventetidene.

Å være syk er ille nok. Å måtte vente unødvendig lenge på behandling kan ofte bli en stor belastning i tillegg. Nå ser vi at ventetidene går ned.

Regjeringen er godt i gang med å skape pasientenes helsetjeneste. Vi setter brukerne og pasientene i sentrum.

Det er de som er hovedpersonene, og det er deres behov som skal være styrende for utviklingen av helsetjenestene.

I forrige periode satt jeg i helsekomiteen på Stortinget sammen med Bent. Jeg er stolt over å se hvordan han nå leverer som helse- og omsorgsminister.

Bent Høie gjør en god jobb som helse- og omsorgsminister. Regjeringen skaper pasientenes helsetjeneste.

Bent Høie gjør en god jobb som helse- og omsorgsminister. Regjeringen skaper pasientenes helsetjeneste.

Vi har nå vært i regjering siden høsten 2013. Og det skjer mye riktig – som er viktig for pasientene. De siste tallene over ventetider i helsetjenesten er et klart bevis på nettopp det:

  • Vi er tilbake til det nivået for ventetid vi var på i 2005, sist Høyre var i regjering.
  • Vi har snart nullet ut ventetidsøkningen fra åtte år med rødgrønn regjering. Til høsten innfører vi dessuten fritt behandlingsvalg for å redusere unødvendig venting ytterligere.
  • Hvert eneste år Ap, SV og Sp styrte måtte pasientene vente lenger enn både året de overtok og enn de må nå, etter under to år med H-FrP-regjering. Dette utfordret vi dem ofte på da vi var i opposisjon.
  • Regjeringen har sagt at vi skal prioritere rusfeltet, noe som er en hjertesak for meg. Det er gledelig at vi her ser den største nedgangen i ventetider: I årets første fire måneder er den 12 dager kortere enn den var på samme tid i fjor. Nedgangen er fra 60 til 48 dager.

Men selv om ting går rette veien, er vi ennå ikke i mål. Vi vil redusere unødvendig venting enda mer, vi vil fortsette å styrke pasientens rettigheter – og sørge for et enda bedre helsetilbud til alle.

Politikken vår gir konkrete resultater. Det er jeg stolt over.

Politikken vår gir konkrete resultater. Det er jeg stolt over.

Her handler det ikke bare om å bevilge mer penger, men også om å jobbe smartere. Det viser blant annet pakkeforløpene vi har innført i kreftomsorgen. Hele 28 standardiserte forløp ved mistanke om kreft innføres i år, og 14 er allerede oppe og går. De gir pasientene raskere utredning og behandling.

Jeg har snakket med mange pasienter som har vært oppgitt over hvor lenge de må vente. Det er ingen tvil om at uker og måneder med venting kan gjøre belastningen ved å være syk enda større. Ja, enkelte har sagt til meg at de har opplevd ventetiden som vel så krevende som selve behandlingen.

Jeg må imidlertid føye til: Vi kan ikke fjerne ventetidene helt.

Men vi kommer til å jobbe hardt for at de skal være så korte som mulig.

Når vi i år innfører fritt behandlingsvalg vil vi også lettere kunne utnytte ledig kapasitet – ved både offentlige og private behandlingssteder.

For H-FrP-regjeringen er det avgjørende å sette pasienten i sentrum. De siste ventetidstallene viser at politikken vår virker.

Men ingenting av dette hadde vært mulig om det ikke hadde vært for de tusenvis av dyktige ansatte i helsevesenet. Mennesker som hver eneste dag gjør en fantastisk innsats for pasientene. En stor takk for jobben dere gjør!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Godt i gang, men langt fra ferdig

Blogg1_Polkvart

Kanskje dere hørte meg i NRKs Politisk kvarter i morges? Jeg snakket blant annet om det borgerlige samarbeidet.

I dag legger H-FrP-regjeringen frem sitt politiske regnskap for de to første årene. Vi kan være stolte.

Oversikten #minregjering viser at vi står for gjennomføringsevne og handlekraft. Vi har levert resultater.

Du kan jo selv klikke deg inn på regjeringen.no/minregjering og sjekke.

Jeg registrerer at enkelte omtaler arbeidet vårt med uttalelser som «for mye, for raskt».

Det er gjerne de samme som også sier «for lite, for sent» når de ser de gode virkningene av det vi gjør.

Det tar litt tid å gjennomføre store reformer. Det er ikke en gang sikkert at det er vår regjering som vil bli takket for en del av det vi gjør.

Men det viktigste er tross alt at vi ruster Norge for fremtiden. At vi på ansvarlig vis sørger for at våre nye ideer og bedre løsninger blir til virkelighet.

For det er det vi gikk til valg på, ble valgt på – og ikke minst tror på.

Resultatregnskapet vårt #minregjering er klart til å deles ut til pressen.

Resultatregnskapet vårt #minregjering er klart til å deles ut til pressen.

Hvis jeg skal trekke frem noe jeg er oppriktig stolt over å ha fått til, må det være hvordan vi er i ferd med å skape pasientenes helsevesen. Ventetidene går ned, vi innfører fritt behandlingsvalg – og i kreftomsorgen har vi fått på plass et pakkeforløp som bidrar til raskere avklaringer, tettere oppfølging og mer trygghet i en utrygg tid. Vi har også løftet rusomsorgen og vist at vi tar en gruppe som altfor lenge har sittet nederst ved det helsepolitiske bordet på alvor.

I forrige periode satt jeg i Stortingets helsekomité sammen med Bent. Jeg vet hvor stort hjerte han har for disse sakene. Derfor er det ekstra godt å se hvor mye han nå får gjennomført som helse- og omsorgsminister.

Men listen er altså lang, og jeg tar for meg flere av sakene i møte med pressen i statsministerboligen litt senere i dag. Det er den faste, halvårlige pressekonferansen det dreier seg – hvor jeg både holder en tale, samt stiller til en lang rekke intervjuer.

Jeg har naturligvis lyst til å snakke om alle de positive sakene, alt vi har fått til i regjering. Men såpass vant som jeg har blitt med mediene, vet jeg at det neppe blir helt slik.

Det utspiller seg alltid en liten stillingskrig når jeg vil legge ut om det jeg mener er viktig, mens pressen kanskje har lyst til å pirke i andre ting …

Det skal også bli spennende å se hva andre partier og politiske motstandere eventuelt har solgt inn til journalistene.

Men jeg er godt forberedt og skal klare å svare for meg.

Talen jeg skal holde på den halvårlige pressekonferansen i dag er så godt som klar.

Talen jeg skal holde på den halvårlige pressekonferansen i dag er så godt som klar.

Det er snart gått to år siden regjeringsskiftet. Vi har nådd flere milepæler, men mye gjenstår fortsatt. Blant annet skal vi lose Norge trygt gjennom en omstilling.

Jeg er mye på reise rundt omkring i landet og vet at enkelte kjenner på en viss usikkerhet.

Det tar jeg på alvor.

Regjeringen skal ikke bare løse viktige oppgaver i dag, men også ruste landet vårt for tiden som kommer.

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Aktiv næringspolitikk

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv lørdag 13.juni.

Regjeringen og samarbeidspartiene fører en aktiv næringspolitikk som gir konkrete resultater og nye investeringer.

Å styre Norge trygt gjennom omstillingen er min viktigste oppgave som statsminister. Denne uken inviterte regjeringen et bredt utvalg fra arbeids- og næringsliv for å få innspill til hvordan vi styrker Norges konkurransekraft.

Tilbakemeldingen vi fikk var å gjøre mer i den retningen vi har staket ut. Næringsrettet forskning, samferdsel og redusert skattetrykk smører den omstillingen norsk økonomi skal gjennom.

Regjeringen tar stadig nye initiativ som skaper arbeidsplasser i Norge. Nylig la finansministeren og næringsministeren frem en ny maritim strategi. Samme dag varslet norske redere hjemflagging av 24 skip.

I fellesskap har KrF, Venstre, Høyre og FrP styrket klimateknologifondet med flere milliarder utover klimaforliket. I januar varslet Hydro investeringer i verdens reneste aluminiumsproduksjonslinje på Karmøy til over 3 milliarder – etter at det offentlige virkemiddelet Enova annonserte en støtte på om lag 1,5 milliard.

Slike historier finnes det mange av.

Norge har startet en reise fra særstilling til omstilling. Norsk økonomi skal tilpasse seg lavere olje- og gassaktivitet i kombinasjon med en nær halvert oljepris. Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk for å møte omstillingen. Den gir resultater.

SSB anslår i en prognose at fastlandsinvesteringene vil øke gjennom 2015 og ut 2016. Det er godt nytt for et land som trenger flere næringer som kan bidra til å finansiere velferdssamfunnet.

Dessverre vil omstillingene medføre at en del vil miste jobben og gå uten arbeid en periode. Det er dramatisk for familiene som rammes. Og desto viktigere er det å jobbe hardt for å ruste Norge for fremtiden og skape trygge arbeidsplasser.

I 2015 bruker vi nær 30 prosent mer på samferdsel enn i 2013. Store offentlige prosjekter gir aktivitet i bygg- og anleggsnæringen. Både Statens Vegvesen og Jernbaneverket trenger derfor ingeniører og fagarbeidere, og kan ansette noen av de som har blitt nedbemannet andre steder.

Vi har i tillegg utvidet permitteringsregelverket slik at den tiden bedriftene må betale lønn har gått ned, og permisjonstiden er forlenget. Dette er i tråd med intensjonen bak ordningen. I gode tider skal permitteringsreglene bidra til omstilling, mens det i dårligere tider skal begrense arbeidsledigheten.

For å hjelpe arbeidstakere som har vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet har vi opprettet 1.000 nye arbeidsmarkedstiltaksplasser. Det gjør at vi ikke stenger porten for de som har hatt en periode utenfor arbeidslivet, i en tid der mange ikke ansetter nye folk.

Som politikere er det vår oppgave er å sikre næringslivet gode konkurransebetingelser – på kort og lang sikt. Derfor har vi nå en gjennomgang av skattesystemet. Økt skatt for bedriftene og eierne gir mindre penger til lønn og investeringer i nye arbeidsplasser – og omvendt. Norge har blant de høyeste selskapsskattesatsene i Europa. Den bør senkes for å styrke bedriftene.

Skattesystemet må også stimulere til investeringer. Redusert formuesskatt bidrar til mer risikokapital. De sterke kunnskapsklyngene i Norge er bygget opp av både private norske investorer, statseide selskaper og utenlandske investorer. Men bare private norske eiere må betale formuesskatt. Derfor senker vi formuesskatten for å gjøre det mer lønnsomt for norske eiere å investere i norske arbeidsplasser.

I et langsiktig perspektiv er det kunnskap vi skal leve av. Derfor jobber regjeringen aktivt med å styrke kunnskapssamfunnet. I 2015 vil andelen av statsbudsjettet som går til forskning og utvikling utgjøre den høyeste andelen noe år dette årtusenet.

Norge har alle muligheter til å bli den første oljeøkonomien som lykkes med omstillingen til andre og grønnere næringer. Men skal vi unngå hard landing er ikke svaret økt skatt for norske eiere. Svaret er å prioritere kunnskap, samferdsel og lavere skatt på eierskap og arbeid.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Skole gir mest utjevning

Denne kronikken sto på trykk i DN 2.mai.

Skatt gir økonomisk omfordeling, men bare skole og utdanning gir varig utjevning av sosiale forskjeller.

Skatt er ikke tilstrekkelig for å begrense sosiale forskjeller. Høy kvalitet på skole og utdanning er langt viktigere dersom vi skal gi folk like muligheter til å lykkes i vårt samfunn.

OECD presenterte før jul en rapport som viser at barn av foreldre med lav utdanning og inntekt selv har større sjanse for å havne i samme gruppe. Sosiale forskjeller reproduseres.

I en global sammenheng er Norge et land med små forskjeller og store muligheter for den enkelte. Men også her har vi forskning som viser at økonomisk ulikhet forplanter seg gjennom generasjoner.

De største forskjellene i Norge står ikke mellom yrkesgrupper, men mellom de som er innenfor og utenfor arbeidslivet. Barn av foreldre utenfor arbeidslivet har større sannsynlighet for selv å havne der. Fenomenet kalles ofte den «den onde sirkelen». Dessverre klarer vi ikke gjennom skolen å utjevne disse forskjellene for alle.

Rapporten fra OECD viste også hvordan økonomisk ulikhet kan begrense økonomisk vekst. Det er i alles interesse å få løfte kompetansen blant flere og å få økt yrkesdeltakelse – ikke minst for enkeltmenneskene og familiene det gjelder.

OECD peker på flere virkemidler for å løfte lavinntektsgrupper. Skatt er et virkemiddel for økonomisk omfordeling, men som de skriver: Kontantytelser er ikke nok. For å lykkes med utjevning må vi investere i skole og utdanning av høy kvalitet, gratis helsetjenester og målrettede fattigdomstiltak.

Skal vi inkludere flere i arbeidslivet og styrke vår økonomiske vekst er ikke økt skatt på arbeid og eierskap et godt svar. Norge har allerede blant de høyeste skattenivåene i OECD. I en tid med omstilling trenger vi flere som vil investere i norske arbeidsplasser. Lite, om noe, vil skape større forskjeller enn økt arbeidsledighet.

Ifølge OECD kan utdanning av høy kvalitet sikre barn av foreldre med lav inntekt varig mulighet til selv å tjene mer. En god skole kan sikre at barn fra et hjem som gir dem et dårligere faglig utgangspunkt, likevel kan få mulighet til og nå sitt potensial.

Oslo-skolen er et godt eksempel. Professor Hans Bonesrønning ved NTNU konkluderte i en rapport i 2012 at elevene i Oslo gjør det bedre enn deres familiebakgrunn skulle tilsi. Bonesrønning forklarte dette nylig med at Oslo har en resultatorientert skole der skolen alltid settes under press for å levere. Videre sa han at problemet mange andre steder er skoleeiere som opplever en abdisert skoleeier som har trukket seg tilbake og overlatt for mye til skolene selv.

Vi har mange viktige oppgaver å ta fatt på innenfor skolen. Norge har blant de høyeste frafallene i videregående skole. En viktig årsak er at elever med lese- og skrivevansker ikke får hjelp tidlig nok. Arbeidet med å utjevne forskjeller mellom barn må starte allerede i barnehagen. Å utvikle et godt vokabular tidlig er viktig for å mestre lesing og skriving i skolen.

I selve skoleløpet er det ingenting som betyr for elevenes mulighet for læring enn gode lærere. Derfor har regjeringen satt i gang et lærerløft. I år får mer enn 5.000 lærere tilbud om videreutdanning. Arbeidet med å forbedre lærerutdanningen er i gang. En slik satsing på vår viktigste kunnskapsressurs – lærerne – vil gi resultater på lang sikt.

Økonomen som satte i gang en global debatt om ulikhet, Thomas Piketty, omtaler utdanning som den sterkeste konvergerende kraften for likhet. En god skole, læring i arbeidslivet og gratis høyere utdanning gjør hver enkelt verdifull i arbeidsmarkedet, samtidig som kunnskap gir økt produktivitet.

I Norge har vi og skal fortsatt ha begrenset ulikhet. Den største forskjellen står mellom de utenfor og innenfor arbeidslivet. Det viktigste bidraget til å utjevne sosiale forskjeller er en god og inkluderende skole. Derfor er kunnskap i skolen et av regjeringens aller viktigste prosjekter.

Publisert i Uncategorized | 7 kommentarer

Et bredere næringsliv

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 21.februar.

Norsk økonomi skal gå fra særstilling til omstilling. Regjeringen er forberedt.

Sentralbanksjefens tradisjonsrike årstale har et klart budskap: «Norsk økonomi må tilpasse seg en klart lavere etterspørsel fra oljesektoren. Vi går fra særstilling til omstilling».

Utviklingen det siste året er ikke overraskende. Vi har lenge visst at petroleumsnæringen vil gi færre ringvirkninger i fremtiden. Allerede i høstens trontale varslet jeg at oljen ikke lenger vil være motoren bak vår økonomiske vekst. Norsk økonomi skal omstilles til et bredere næringsgrunnlag. Regjeringen har en tydelig plan.

Gründerkultur
For å skape vekst og sikre fremtidens velferd trenger vi nye arbeidsplasser i eksisterende bedrifter – supplert av nye selskaper. Norge må utvikle en sterkere gründerkultur for å lykkes. Veletablerte selskaper må være rustet for omstilling, og flere nye bedrifter må se dagens lys.

Som politikere kan vi ikke vedta hvilke arbeidsplasser vi skal leve av, men vi kan legge til rette for at de skapes. Høyre-FrP-regjeringen har styrket den næringsrettete forskningen, og økt midlene til Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), Skattefunn, og programmet for kommersialisering av forskningsresultater – Forny2020. I 2015 har forskningsbudsjettet en realvekst på 4,5 prosent. Vi bruker nå 0,93 prosent av BNP på forskning og utvikling fra offentlige budsjetter – det høyeste siden før år 2000.

Vi har i tillegg styrket Nasjonalt Etablerertilskudd. Dette vil gjøre det lettere for gründerne og de nyskapende bedriftene å omsette ideer i arbeidsplasser.

Grønt skifte
En av våre største fremtidsutfordringer er å bekjempe fattigdom – noe som vil kreve mer energi – samtidig som vi må redusere utslippene av klimagasser. En omstilling i næringslivet må reflektere klimautfordringen. Derfor har vi utvidet klimateknologifondet og miljøteknologiordningen.
Avkastningen fra klimateknologifondet går til Enova. Et større fond gir større avkastning og større muligheter for å realisere grønne prosjekter. Forrige uke ble det kjent av Hydro vil investere 3,9 milliarder i verdens reneste aluminiumsproduksjonslinje på Karmøy. Enova gir over 1,5 milliard i støtte til prosjektet. Slik kan vi samarbeide om å skape de grønne arbeidsplassene.

Kunnskap
Det er vanskelig å spå hvordan fremtidens næringsliv vil se ut, men vi vet at kunnskap vil stå helt sentralt. Produktivitetskommisjonen la forrige uke frem sin første delrapport. Kunnskap er den viktigste ingrediensen for å bli mer produktiv og sikre vår konkurransekraft. Norge kan aldri bli billigst, derfor må vi jobbe smartest.

Regjeringen jobber målrettet for å løfte kunnskapen i alle ledd. Mer etter- og videreutdanning av lærere, yrkesfagsløft, kraftig vekst i forskning og utvikling, kvalitetsreform i høyere utdanning og økt satsing på voksenopplæring. Hver enkelt arbeidstaker må være i stand til å ta del i den omstillingen vi skal gjennom.

Rammebetingelser
I en omskiftelig verden må vi se kritisk på om Norge har konkurransedyktige rammebetingelser. Noen har ment at siden 2013 var et godt år for norsk økonomi, så kan rammebetingelsene fra samme år forbli uendret. Det tror jeg er galt. Regjeringen har redusert formuesskatten for å gjøre det mer lønnsomt for norske investorer å investere i norske arbeidsplasser. I fjor høst la også Scheel-utvalget frem sin rapport som gir et godt utgangspunkt for en skattereform, selv om den ikke er en hellig skrift.
Omstilling til tross – petroleumsvirksomheten, leverandørindustrien og offshorenæringen vil fortsatt være den største bidragsyteren til norsk BNP og eksport i mange år fremover. I en vellykket omstilling erstattes en noe lavere petroleumsaktivitet av nye, grønne bedrifter som bygger på teknologikompetansen Norge har. Kunnskap, forskning og innovasjon er nødvendig underveis.
Reisen fra særstilling til omstilling vil bli krevende, men jo tidligere vi kommer i gang, jo bedre vil reisen gå.

Publisert i Uncategorized | 5 kommentarer

Veiskille for anti-semittismen i Europa

Kronikken sto på trykk i Aftenposten i anledning Holocaust-dagen 27.januar 2015.

Årets Holocaust-markering er mer aktuell enn på lang tid. Angrepet på den jødiske kosher-butikken i Paris fikk global oppmerksomhet. Terroranslagene i Frankrike angriper grunnleggende verdier som ytringsfrihet og religionsfrihet.

Angrep på jødiske mål er dessverre ikke noe nytt i Europa. Mange husker kanskje anslaget mot det jødiske museet i Brüssel mai 2014. Antallet tilfeller av hatkriminalitet mot britiske jøder doblet seg i fjor. Hele Frankrike ble sjokkert da et jødisk par i desember ble bakbundet i sin egen leilighet. Kvinnen ble voldtatt og leiligheten ble robbet mens de bevæpnede mennene sa til dem: «You jews, you have the money».

Disse angrepene preger overskriftene en kort stund før hverdagen kommer tilbake. Franske jøder har lenge vært bekymret for banaliseringen av anti-semittisme. Det er en bekymring jeg deler.

Jeg blir bekymret når jeg hører om folk som bruker “jøde” som skjellsord. Jeg blir bekymret når jødiske menigheter i Norge forteller meg om deres frykt. Og jeg blir bekymret når jeg hører at franske og britiske jøder emigrerer fra Europa til Israel for å føle seg trygge.

De norske jødiske menighetene har også gitt uttrykk for at de er redde etter hendelsene i Brussel og Paris. Sikkerhetsrutinene er skjerpet. Det er forståelig at norske jøder føler frykt etter gjentatte angrep rettet mot jøder i Europa, men samtidig er det helt uakseptabelt at folk i vårt samfunn føler seg utrygge. Vi har et felles ansvar å stå opp for den jødiske minoriteten. Det er urimelig at europeiske jøder skal måtte svare for Israels krigshandlinger på Gaza. Norge skal være et samfunn hvor alle skal føle seg trygge.

Dessverre går dette inn i en trend der ulike minoriteter i Norge forteller om hatytringer med bakgrunn i religion og etnisitet. «Det går en vei fra hatefulle ytringer, demonisering, stereotypier og konspirasjonsteorier til dehumanisering», skriver Anne Sender tidligere leder av Det mosaiske Trossamfund og nå sekretariatsleder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn i Norge, i en kronikk i forbindelse med Krystallnatten som vi markerer i november hvert år. Vi skal være lydhøre for bekymringene som blir framsatt. Vi må ta dem på alvor. Her må både majoritets- og minoritetsbefolkningen ta ansvar, og slå ned på intoleranse innad, så vel som mellom ulike miljøer.

  1. januar markerer vi den årlige internasjonale Holocaustdagen. Dette er dagen hvor vi minnes et av de mørke kapitlene i norsk historie. På selve datoen 27. januar 1945 rykket sovjetiske styrker inn i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Datoen markerer avslutningen på den industrielle delen av nazistenes massemord på jødene og andre grupper under andre verdenskrig. Krigen fortsatte i enda tre måneder, og i denne perioden døde flere titalls tusen fanger i de såkalte dødsmarsjene. Holocaustdagen er en god anledning til å minne om noen grunnleggende problemstillinger vi må jobbe med i Norge i dag.

Holocaustdagen skal være en årlig minnedag for ofrene etter hendelsene i andre verdenskrig, men den skal også minne oss om at trakassering og vold mot personer eller grupper basert på etnisitet eller religion er uakseptabelt.

Som statsminister har jeg det siste året satt fokus på hatytringer. I november i fjor inviterte jeg en rekke mennesker som var blitt utsatt for, eller jobber med, temaet hatytringer til et møte. Vi fikk høre historier fra de som ytrer seg i offentligheten som utfordrer oss alle. «Hatefulle ytringer og dehumanisering kommer forut for folkemord», minte forstander Ervin Kohn i Det mosaiske Trossamfund oss om på dette møtet. Våre holdninger til medmennesker og hvordan vi omtaler andre, er med på å forme samfunnet vårt. Vi må møte hatytringer med ytringer, vi må møte løgner med sannhet når de spres i sosiale medier, og si fra når kommentarfeltene oser av hat.

Vi har et ansvar for å ytre oss på en måte som barn og unge kan lære av. Det krever en innsats fra oss alle som medmennesker og samfunnsborgere. 26. januar 2001 ble Benjamin Hermansen brutalt drept på Holmlia av nynazister. De siste årene har Benjaminprisen blitt utdelt på Holocaustdagen til en skole som har utmerket seg i innsatsen mot rasisme og diskriminering. Skoler over hele landet markerer Holocaustdagen som et ledd i et viktig holdningsskapende arbeid – et viktig arbeid vi alle kan la oss inspirere av.

Vi markerer Holocaustdagen for å minnes hvor galt det kan gå – for at vi aldri skal glemme. Og vi markerer for å diskutere grunnleggende problemstillinger i dagens samfunn. Anti-semittisme er en av dem.

Vi må alle vise klar støtte til det jødiske samfunnet i Norge etter terrorangrepene i Paris. Den jødiske minoriteten skal ikke stå alene. Ingen minoritet skal stå alene. Norge skal være et trygt land å bo i for oss alle.

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar