En trygg og god start i livet – for enda flere barn

barnehage1Lek og læring, i gode og trygge omgivelser. Regjeringen og samarbeidspartiene vil gi flere barn muligheten til å gå i barnehage.

En god barnehage er så mye mer enn bare et oppholdssted.

Det er et sted for lek og læring, vennskap og kreativitet, språk og sosial kompetanse. Det er et sted for personlig utvikling – og for integrering i storsamfunnet.

Torsdag sist uke hadde jeg gleden av å besøke Thor Olsens barnehage på Torshov i Oslo sammen med barneminister Solveig Horne fra Frp, Trine Skei Grande fra Venstre og Olaug Bollestad fra KrF.

Selv om klokken bare så vidt var passert åtte da vi dukket opp, var barna ytterst morgenfriske og klare for både lesestund og lek med de fremmede damene som var på visitt.

De flinke pedagogene i barnehagen fikk oss også med på et par sanger, blant annet med en litt utradisjonell, men veldig moro versjon av «Napoleon med sin hær».

Å gå i gode barnehager, sammen med andre barn – omgitt av dyktig personale, bidrar til en god start i livet.

Regjeringen og samarbeidspartiene sørger nå for å utvide ordningen med gratis kjernetid til også å gjelde treåringer fra 1. august.

barnehage2

Lek og læring i Thor Olsens barnehage på Torshov i Oslo. Alle foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Det er viktig for regjeringen, Venstre og KrF å legge til rette for at alle barn får mulighet til å gå i barnehage – også barn fra familier hvor inntektene kanskje ikke er så høye, eller hvor det ikke snakkes norsk hjemme.

Sammen med samarbeidspartiene sørget vi for at det i fjor ble det innført tilbud om gratis kjernetid i barnehage for fire- og fem-åringer fra familier med lav inntekt.

Nå er tiden kommet for å utvide ordningen. Det har vært en kampsak særlig for Venstre og Trine.

I noen familier kjenner man kanskje ikke barnehagen godt nok, eller foreldrene er ikke i jobb og føler ikke så stort behov for å la ungene gå i barnehage. Det er et viktig mål å nå ut til familier som ikke snakker norsk hjemme.

Undersøkelser viser at en del barn begynner på skolen uten at norsken er så god som den burde eller kunne vært. Forsøksordninger med gratis kjernetid tyder imidlertid på at flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og at de siden gjør det bedre på skolen.

Vi vet også at noen foreldre velger ikke å ha barna sine i barnehagen på grunn av kostnadene. Vi vil ikke at foreldrenes lommebok skal være et hinder for å kunne la barna få et barnehagetilbud.

I regjeringsplattformen lovet vi å gjøre barnehagen mer tilgjengelig for barn fra familier med lav inntekt.

Det leverer vi på.

Sammen med Venstre og KrF har vi i tillegg til å innføre gratis kjernetid innført et tak på foreldrebetalingen. Jo mindre en familie tjener, desto mindre betaler de for å ha barn i barnehagen. Moderasjonsordningen gjør at ingen husholdninger trenger å bruke mer enn 6 prosent av inntekten på en barnehageplass. Inntektsgrensen for gratis kjernetid er satt til 417 000 kroner fra 1. august 2016.

barnehage3

Lesestund i barnehagen med Trine fra Venstre, Solveig fra FrP og Olaug fra KrF.

Sammen med Venstre og KrF har vi også satt av 10 millioner kroner til kommunene for å banke på døren til foreldrene til barna som ikke begynner i barnehage. Ikke for å moralisere, men for å informere om hva vi vet at barnehage betyr for barnas utvikling, og for mulighetenes deres i fremtiden.

Ofte dreier dette seg om å nå ut til innvandrerfamilier, hvor mor kanskje ikke er i jobb og tenker at hun ikke trenger noen til å passe på barna for henne – at hun kan gjøre det selv.

Ved siden av lavere foreldrebetaling for lavinntektsfamilier, har de viktigste satsingene på barnehagefeltet i denne regjeringsperioden vært økt kvalitet, et mer fleksibelt opptak og likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.

Vi vil i år bruke totalt 410 millioner kroner på tiltak for å fremme kvalitet i barnehagen. Det er mer enn det dobbelte av i 2013.

I et samfunn hvor vi vil skape muligheter for alle, må vi begynne tidlig.

For regjeringen og samarbeidspartiene er det viktig at når foreldre overlater sine søte små i barnehagens favn, ja, da skal de vite at barna får et godt tilbud, omgitt av faglig dyktige ansatte.

Barna er tross alt det kjæreste vi har.

Når det uvirkelige blir virkelighet

tb14ff10

Det var et sterkt møte med pårørende i Bergen i går. Foto: NTB scanpix

For mange familier har denne helgen blitt helt annerledes enn de forestilte seg.

Helikopterulykken som rammet fredag viser hvor skjørt livet er, hvor brått alt kan endre seg.

Det som skulle være en hverdagslig pendlerreise fra arbeidsplassen i Nordsjøen, endte i tragedie.

Igjen sitter familie, venner og kolleger.

Sorgen er dyp, savnet uendelig.

Fredag var en mørk dag. Aller mørkest for dem som mistet en av sine. Men den var også mørk for Norge som land.

Sommeren for 50 år siden ble den første letebrønnen boret på norsk kontinentalsokkel.

Vi har mye å takke de dyktige kvinner og menn som siden har drevet frem denne bransjen for.

De har vært satt på mange prøver, men har alltid vist ukuelig mot.

Siden produksjonen for alvor startet på Ekofisk tidlig på 1970-tallet har deres klokskap og innsatsvilje latt oss bygge ett av verdens beste velferdssamfunn.

19141718621_1b6bbbdd21_k

Norge har mye å takke nordsjøarbeiderne for. Foto: Statoil ASA

For nordsjøarbeiderne har det vært mange netter langt borte fra de nære og kjære. Det har vært høy sjø og full storm, tøffe skift og krevende oppgaver.

Men på plattformene, skipene og basene har det også vært knyttet vennskapsbånd for livet.

Når ulykker rammer blir vi sittende igjen med mange spørsmål. Hva gikk galt, hvordan kunne det uvirkelige bli virkelighet?

Granskningen vil forhåpentligvis gi svar. Jeg har tillit til de myndigheter og institusjoner som nå skal gjøre denne viktige jobben.

Vi skal alltid lære av det som skjer. Men det er for tidlig å trekke konklusjoner.

Mange ansatte i olje- og gassbransjen har det siste året følt på en usikkerhet knyttet til arbeidsplassene sine.

Men er det noe de ikke skal måtte føle usikkerhet om, er det sikkerheten.

Vi har ingen å miste.

Det var sterkt å møte pårørende i går.

I slike sammenhenger blir ord fattige, men samhold desto viktigere.

Hele Norge er med de etterlatte i sorgen.

Noen hull i CVen skal ikke ødelegge sjansene dine

 

Fontene1.jpg

God stemning på kjøkkenet på Fontenehuset Oslo Øst.

Å bli stående utenfor arbeidslivet er krevende. Både for den enkelte og for samfunnet.

Å løfte psykisk helse og rusomsorg er avgjørende for regjeringen. Helt siden vi tiltrådte har vi jobbet for at store folkehelseutfordringer må få den oppmerksomheten som trenges.

Hull i CVen skal ikke blokkere adgangen til arbeidsmarkedet. Det var et hovedpoeng i min første nyttårstale, og det har jeg fulgt opp i møter med arbeidsgiver i årene etterpå.

Hva som har forårsaket disse hullene kan være så forskjellig. Men menneskene det gjelder deler gjerne et felles ønske:

Et ønske om å føle seg inkludert, et ønske om å få en mulighet.

En grunnleggende forutsetning for å lykkes er at utdanningssektoren, helsesektoren, og arbeids- og velferdssektoren samarbeider bedre.

Tidligere denne uken var jeg på besøk på Fontenehuset Oslo Øst.

Victor fortalte meg hvordan han i flere år hadde slitt med å finne fotfeste og komme seg videre i livet, til tross for støtte fra blant annet NAV.

Fontene4

Sammen med Victor.

Da han kom til Fontenehuset, åpnet et nytt kapittel seg for 30-åringen. Han fikk hjelp til å komme seg på skole, til å prøve seg i arbeidslivet. Men kanskje viktigst av alt til å bygge selvtillit. Det har skapt en sikkerhet, en trygg base, sa Victor til meg.

Et utmerket eksempel på hva som kan skje hvis sektorene samarbeider – og enkeltmennesket blir sett.

Også Vivi hadde en sterk historie å fortelle. Om hvordan hun hadde fått tilbake livsgnisten og troen på seg selv. Hvordan hun igjen hadde fått lyst til å gå ut og være sammen med andre.

72-åringen var i full sving med å forberede lunsjen på Fontenehuset, sammen med andre medlemmer. Latteren satt løst – trivselen var stor.

Fontenehusets aktiviteter treffer midt i kjernen av det regjeringen er opptatt av.

Å løfte frem våre styrker og evner, fremfor å snakke om den delen av oss som kan være syk, endrer ikke bare oppfatningen av oss selv – men også hvordan samfunnet ser på oss.

Det finnes i dag åtte fontenehus med til sammen 770 aktive medlemmer i Norge. Noen fontenehus er små og i vekst, mens de største har et oppmøte på 50-60 personer hver dag. To nye åpner i vår, og to kommuner har vedtatt åpning i 2017. Målet er 20 innen 2020.

Fontenehusene drives som ideelle stiftelser med støtte fra kommunene og tilleggsfinansiering fra Helsedirektoratet. De tilbyr et frivillig arbeidsfellesskap, sosialt samhold og støtte til mennesker som på grunn av psykiske lidelser opplever å falle utenfor i samfunnet. Regjeringen har styrket deres finansielle grunnlag.

Fontene5

Medlemmene fortalte svært åpenhjertig om sine erfaringer på Fontenehuset Oslo Øst.

Erfaringen fra fontenehus, både i Norge og utlandet, samt internasjonal forskning på psykiske lidelser, viser at arbeid er god rehabilitering og gir bedre helse.

70 prosent av medlemmene i fontenehusene i Norge ønsker seg en ordinær jobb. Cirka 30 prosent av dem har en tilknytning til arbeidslivet. Tall fra tre akkrediterte fontenehus viser at 50 medlemmer gikk fra trygd til arbeid i 2015.

Fontenehuset Oslo Øst, hvor jeg var på tirsdag, har eksempelvis en avtale om overgangsarbeid med blant annet Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Høyres Hovedorganisasjon.

Gjennom fellesskap, nærhet og aksept, skaper fontenehusene grobunn for mestring og mening. Aktivitetene er omfattende og byggende. Her skrives det jobbsøknader, det lages avis, her blomstrer kreativiteten og her sitter praten løst.

Vi vet at mange mennesker i Norge er ensomme. I folkehelsemeldingen varslet vi at vi vil ha et løft for å forebygge ensomhet.

Men vi kan ikke lovfeste at alle skal ha venner og nettverk.

Medisinen som skal til må vi i stor grad finne opp sammen – og der gjør ikke bare fontenehusene, men også frivilligheten en stor og viktig innsats.

Norge har mange helter. Hverdagshelter, som stiller opp i det daglige og bruker tid og krefter på å hjelpe andre.

Fontene2

Medlemmene støtter hverandre i jobbsøkingen.

Det er et slikt Norge jeg ønsker meg. Et varmt og raust samfunn, hvor vi ser hverandre og stiller opp for hverandre, både når ting går som de skal – og ikke minst når det butter litt imot.

Likepersonarbeid har noe helt unikt ved seg. I møtet med noen som har opplevd det samme som deg selv, ligger det en helt egen styrke.

Vi i regjeringen kommer til å fortsette å løfte rusomsorg og pyskisk helse, nøyaktig slik vi har gjort frem til nå:

  • I kommunene har vi bevilget mer penger til psykisk helsearbeid ved å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi har reversert forrige regjerings kutt til psykisk helse i skolen og ansetter flere skolepsykologer.
  • Vi har slått fast at psykisk helse skal være likestilt med fysisk helse i folkehelsearbeidet. Derfor har vi løftet fram problemene omkring ensomhet, og lagt fram en handlingsplan mot selvmord og selvskading.
  • I spesialisthelsetjenesten har vi prioritert at den gylne regel om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk. I tillegg innfører vi fritt behandlingsvalg innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken. Vi har også varslet at vi legger opp til pakkeforløp innen psykisk helsevern, etter suksessen vi har opplevd med kreft.

I helsetjenesten er det gjerne slik at statuslidelsene prioriteres av seg selv.

Det krever politisk lederskap å sikre at mennesker med psykiske lidelser og folk som sliter med rus prioriteres i vår helsetjeneste.

Dette lederskapet viser Høyre i regjering.

Det er fantastisk å se hvilke personlige milepæler som kan nås med god og målrettet oppfølging.

Og det er nettopp derfor det varmer å møte personer som Victor og Vivi.

Dette er regjeringens tre hovedgrep mot terror og ekstremisme

 

_MG_6968

Norge bidrar blant annet militært i alliansen mot ISIL. Foto: Mats Grimsæth, Forsvaret 

Kampen mot terror og ekstremisme er ikke over. Den pågår i våre egne samfunn – hver eneste dag.

Hvor viktig dette arbeidet er har vi dessverre fått flere smertefulle påminnelser om den siste tiden.

Terrorister og ekstremister vil ødelegge, spre frykt og splitte. De vil hindre oss i å utfolde våre dagligliv og begrense vår frihet.

Tirsdag 29 mars

I går deltok jeg på en minnemarkering for ofrene etter anslagene den siste tiden. Foto: Thomas Syvertsen, Norges Røde Kors

Besteforeldre på vei til forventningsfulle barnebarn rives vekk idet bomben går i luften ved innsjekkingsskranken på lufthavnen i Brussel.

Muntre småbarn, samlet i familiens trygge krets på lekeplassen i Lahore, får sine liv brått avsluttet når en fiende de ikke en gang visste eksisterte slår til.

Handlende turister, på storbytur – slentrende i gågaten i Istanbul, blir brutalt drept fordi ekstremistene skyr ord, men heller tyr til våpen.

Etter de siste ukenes anslag i blant annet Tyrkia, Irak, Belgia og Pakistan har jeg fått flere spørsmål om hva regjeringen gjør for å bekjempe terror og ekstremisme.

Vi møter utfordringene langs tre hovedlinjer:

  1. Vi samarbeider internasjonalt for å stoppe terrornettverk. ISIL har vært på fremmarsj i Irak og Syria de siste årene. Gruppen utgjør en alvorlig trussel mot sikkerhet og stabilitet i hele regionen, og påvirker trusselbildet i resten av verden. Vi trenger en bred allianse i kampen mot ISIL, og regjeringen har bestemt at Norge skal bidra med trening og opplæring av irakiske styrker, noe blant annet FN har appellert om. Ved siden av den militære innsatsen må vi arbeide for å begrense ISILs mulighet til å finansiere virksomheten sin, hindre rekruttering og arbeide for å redusere gruppens ideologiske tiltrekning.
  2. Vi styrker politiet og etterretningen. Med nye stillinger, nye lokaler og nye verktøy ruster vi politiet for å avverge og svare på terror. For å øke sikkerheten og bedre beredskapen er det i statsbudsjettet for 2016 lagt inn en økning til PST på 155,6 millioner kroner. I tillegg ser vi på lovverket, slik at myndighetene skal være bedre i stand til å håndtere utfordringene. Regjeringen foreslår å forby norske borgere og personer bosatt i Norge å delta i militær virksomhet i væpnet konflikt. Forbudet gjelder deltakelse på vegne av ikke-statlige grupper, og medvirkning til det. Forberedelser til slik deltakelse, som å reise til konfliktområdet, samt rekruttering, vil også kunne være straffbart. Vi foreslår også en endring i straffeprosesslovens tvangsmiddelbestemmelser, slik at politiet skal få mulighet til å gripe inn på et tidlig tidspunkt og forebygge og forhindre stridsdeltakelse, alvorlige voldshandlinger i utlandet, voldelig radikalisering og den trussel slike personer vil representere ved retur til Norge. PST anslår at rundt 90 personer har reist til Syria for å delta i krig som såkalte fremmedkrigere.
  3. Vi forebygger og slår ned på radikalisering og ekstremisme. Regjeringen la frem Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme i juni 2014. Det er behov for mer kunnskap, samarbeid og koordinering – både lokalt og nasjonalt. Handlingsplanen har 30 tiltak, alle med konkret oppfølgingsansvar. Justis- og beredskapsdepartementet har det nasjonale ansvaret for å koordinere oppfølgingen, og her kan du lese en fersk oppdatering av status for enkelttiltakene. Handlingsplanen inneholder flere konkrete tiltak som vil styrke kommunenes arbeid og kompetanse. Det er viktig å jobbe holdningsskapende, og flere kommuner har fulgt min oppfordring om å arrangere dialogmøter. I alle politidistrikter er det dessuten ansatt radikaliseringskontakter. De fungerer som kontaktpunkt for lokale aktører ved bekymring om radikalisering, og er med i tverrfaglig samarbeid og forebygging av radikalisering. I tillegg er tips.kripos.no endret slik at man nå kan tipse Kripos om radikalisering og voldelig ekstremisme på nettet. Jeg tar også med at vi løfter forskningen, blant annet med et eget senter som skal innhente mer kunnskap om høyreekstremisme og relaterte fagfelt.
14203757299_1d1d2e589e_z

Fra fremleggelsen av handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Foto: Statsministerens kontor

Arbeidet mot terror er globalt. Norge har derfor vært en pådriver for å sette forebygging av voldelig ekstremisme på den internasjonale dagsordenen. Det var derfor regjeringen tok initiativ til å opprette et europeisk ungdomsnettverk mot voldelig ekstremisme i fjor, og har bidratt til å etablere et internasjonalt bynettverk hvor Oslo og Kristiansand er blant de norske byene som er engasjert. De to byene fortjener ros for innsatsen de har lagt ned.

Jeg takker alle dem som bidrar i arbeidet mot radikalisering, ekstremisme og terror. Det er en trussel vi bare kan bekjempe i fellesskap. Når anslag rammer uskyldige mennesker, slik vi igjen har sett de siste ukene, må vi la det forene, snarere enn å splitte.

Samtidig skal vi tenke over hva vi selv sier og gjør. Hvordan vi snakker sammen – og om hverandre. Rundt kjøkkenbordet hjemme, i lunsjpausen, på skolen. Sunne holdninger er viktig for sunn atferd.

Vi skal hedre dem vi har mistet ved å stå sammen mot vold og terror.

Norske pasienter venter stadig kortere på behandling

ventetid1NYRegjeringen skaper pasientens helsetjeneste. Å kappe ventetidene er et viktig steg på veien.

Å være syk er ille nok. Å måtte vente veldig lenge på å få hjelp kan ofte bli en stor belastning i tillegg.

Det er et hovedmål i regjeringens helsepolitikk å redusere ventetidene og gi pasientene raskere behandling.

Gjennom konkrete reformer, tydelige satsninger og klare prioriteringer, ser vi at innsatsen gir resultater.

Da Bent tok over som helse- og omsorgsminister sto om lag 254 000 mennesker i kø for å få helsehjelp. Nå etter to år venter 212 000. Det betyr at 42 000 færre står i kø.

I gjennomsnitt er ventetiden redusert med 5 dager fra 2013 til 2015, viser tall Helsedirektoratet la frem i dag. Andel fristbrudd har gått ned i alle sektorer fra i fjor til år.

Størst reduksjon i ventetider har det vært innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Her har ventetidene gått ned fra 61 dager i 2013 til 44 dager i 2015, altså en nedgang på 17 dager.

Når du først er motivert for å bli behandlet for rusproblemer, teller hver eneste dag.

Det er gledelig å se at den positive utviklingen fortsetter i 2016. I januar gikk ventetidene ned med 7 dager sammenlignet med samme måned i fjor. I februar i år er ventetiden 9 dager kortere enn i fjor.

Og det er viktig, for her har vi et forbedringspotensial. OECDs rapport «Health at a Glance» for 2015 trekker blant annet frem at Norge har gode behandlingsresultater, men at nettopp lange ventetider er en utfordring.

Vi kan ikke fjerne ventetidene helt. Men vi kommer til å jobbe hardt for at de skal være så korte som mulig.

Siden vi kom i regjering har vi styrket sykehusenes budsjetter, fjernet taket som bestemte hvor mange sykehusene kunne behandle i året, økt andelen med innsatsstyrt finansiering og bedt helseregionene kjøpe mer kapasitet fra private og ideelle gjennom anbud.

ventetid2

Det er mange dyktige ansatte i helsetjenesten.

Det betyr noe hvem som styrer og hvordan man prioriterer.

I tillegg til at vi øker aktiviteten i helsetjenesten, gir vi pasientene mer valgfrihet og styrkede rettigheter. 1. november trådte reformen fritt behandlingsvalg i kraft. Den skal ikke bare sikre pasientenes frihet til å velge, men også redusere unødvendig venting og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.

Samme dag fikk vi også nye pasientrettigheter. Pasientene skal blant annet ivaretas bedre ved fristbrudd, ved at sykehuset plikter å varsle Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) dersom det skjer. Helfo vil da kontakte pasienten med tilbud om utredning eller behandling et annet sted.

De nye rettighetene gir mer forutsigbarhet for pasientene, noe som også gjør ventetiden lettere.

Før valget i 2013 manglet det ikke på advarsler om hvor ille det ville bli med borgerlig ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet. «Høyre og Frp stiller feil diagnose og foreskriver feil medisin», var attesten daværende statsråd Jonas Gahr Støre utstedte.

Vel, mange vil nok mene at vi har gjort ganske mye riktig på dette området.

Men selv om den overordnende helsepolitikken er viktig, er det verken i departementene eller på møterommene at resultatene leveres. Det er ute på sykehusene, på klinikkene, på de ulike institusjonene.

ventetid3

På besøk på Ahus. Alle foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Tidligere i dag besøkte jeg Akershus universitetssykehus (Ahus) sammen med Siv Jensen, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande. Vi fikk hilse på både ansatte og pasienter.

 

Det er imponerende å se den solide jobben som gjøres for å sikre folk god og rask helsehjelp, samtidig som man arbeider målrettet for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet.

Jeg vet at helsepersonell over hele landet jobber døgnet rundt, hele året – og setter pasienten i sentrum.

Tusen takk for den solide innsatsen dere legger ned!

Oljeeventyret – et eventyr som ikke er over

oljenEt økonomisk eventyr uten sidestykke.

Sommeren for 50 år siden ble den første letebrønnen boret på norsk kontinentalsokkel.

Den viste seg å være tørr.

Det som fulgte de neste tiårene er derimot fortellingen om et industrielt eventyr vi aldri før har sett maken til her til lands.

Siden produksjonen på Ekofisk startet tidlig på 1970-tallet har petroleumsvirksomheten bidratt med ufattelige 11.000 milliarder kroner til norsk økonomi.

Det har betydd mye for utviklingen av det norske velferdssamfunnet og i form av arbeidsplasser – ikke bare i Rogaland, men over hele landet.

Dette er industrien som har vært motoren i den norske veksten.

For å sikre fremtidige generasjoner har vi også bygget opp et statlig fond som nå er verdsatt til i underkant av 7.000 milliarder kroner.

Vi har altså ikke bare funnet oljen. Vi har også forvaltet rikdommen godt.

Vi har hele tiden hatt kloke politikere og ansatte i embetsverket som har hatt langsiktige tanker om forvaltningen. Det er ikke uten grunn at Norge har blitt trukket frem som ett av få vellykkede eksempler på land som har forvaltet store petroleumsressurser på en måte som har kommet hele samfunnet til gode.

Det er noe vi har grunn til å være stolte av.

Også fremover blir det viktig å tenke langsiktig om utviklingen av denne næringen.

50 år etter den første brønnen er det ingen tvil om at olje og gass vil være viktig for Norge i mange tiår framover.

Eller som olje- og energiminister Tord Lien bruker å si det: Den som skal slukke lyset på norsk sokkel er ennå ikke født.

Det første Tord gjorde som statsråd var å delta på åpningen av Ekofisk Sør – et prosjekt som innebærer å legge til rette for 40 nye år med produksjon fra feltet hvor det hele startet.

I fjor på denne tiden mottok han også plan for utbygging og drift for det gigantiske Johan Sverdrup-feltet. Dette feltet skal produsere i 50 år fra oppstart i 2019. Minst.

Natt til 1. mars var en merkedag. Da startet boreriggen «Deepsea Atlantic» den første av totalt 35 brønner som skal bores i det som bare er første fase av dette kjempeprosjektet.

Det som startet i Nordsjøen har gradvis beveget seg nordover. Alle som har besøkt byer som Hammerfest eller Harstad kan ikke unngå å ha fått med seg hva næringen allerede har rukket å bety for flere lokalsamfunn i Nord-Norge.

Regjeringen ønsker å fortsette å legge til rette for vekst gjennom tildeling av nye attraktive letearealer. Det er en bærebjelke for langsiktig aktivitet og verdiskaping i petroleumsnæringen og dermed sysselsetting over hele landet.

Her er 23. konsesjonsrunde viktig. Dette er en «Nord-Norge-runde», og for første gang på over 20 år er helt nye områder gjort tilgjengelig for leteaktivitet. Et mangfold av selskaper har allerede søkt på blokkene.

Samtidig er det ingen tvil om at petroleumsnæringen nå opplever tøffe tider.

Oljeprisen har falt med over to tredeler de siste 18 månedene. Det har ført til nedskjæringer, oppsigelser og investeringskutt. Mange tusen har mistet jobben og flere lokalsamfunn er hardt rammet. 2016 blir også et tøft år for mange.

Særlig gjelder dette områdene langs kysten av Sør- og Vestlandet. Jeg har selv besøkt en rekke bedrifter som nå opplever svært krevende tider.

Tallene og statistikkene kan virke dramatiske nok. Men det er noe helt annet å treffe dem som har mistet jobben og det arbeidsmiljøet de har tilhørt i mange år – eller er permittert, som blant annet Gunvald jeg besøkte hjemme på Randaberg ved Stavanger nylig.

Familiefaren har fått hverdagen snudd opp ned. Men han har ikke gitt opp – og det skal han heller ikke gjøre, med både verdifull erfaring og to fagbrev.

I disse tidene ser jeg også at det er noen som snakker om petroleumsvirksomheten som om den var i ferd med å avvikles.

Vekstmotoren vår er svekket, det skal vi være ærlig nok til å innrømme. Men å si at denne bransjen står for fall, er galt. Det er å undervurdere verdiskapingen, menneskene og den kompetansen som ligger i denne næringen.

Vi må huske at de representerer Norges største teknologiske kunnskapsbase. Dette er bedrifter og ansatte som har opplevd tøffe tider tidligere. De er omstillingsdyktige.

Vi har høykompetente teknologiske klynger spredt over store deler av Kyst-Norge. De leverer varer og tjenester med hele verden som marked. «Made in Norway» er et kvalitetstegn.

Nylig var EUs mektige visepresident Maroš Šefčovič på norgesbesøk. Han har ansvaret for den kommende energiunionen, og var i landet for å snakke om betydningen av energisamarbeidet med Norge. Både innen naturgass og innen fornybar energi.

Norge er et lite land. Men på energi er vi store. Og det vet også EU.

De vet at dersom de skal lykkes med sine mål om å sikre forsyningssikkerheten for egen befolkning, og samtidig få ned utslippene, vil norsk gass spille en viktig rolle. Det gjelder ikke minst i kjølvannet av klimaavtalen i Paris.

Petroleumsvirksomheten er Norges desidert viktigste næring i form av både sysselsetting og verdiskaping.

Den vil fortsatt være svært viktig i generasjoner fremover.

I tillegg vil kunnskapen og erfaringen gjennom mange år med høyteknologi og spisskompetanse være avgjørende på veien videre.

Oljeeventyret er så definitivt et eventyr som ikke er over.

Faglig påfyll til rekordmange lærere – slik blir kunnskapsskolen enda bedre

 

Skoleblogg1

Når regjeringen fortsetter storsatsningen på videreutdanning av lærere, er det for å sikre at elevene skal få mest mulig igjen for skolegangen.

Aldri før har norske lærere hatt så mange videreutdanningstilbud å velge mellom. Og aldri før har så mange benyttet seg av muligheten til å fylle på med mer kunnskap.

I fjor søkte nesten 8 500 lærere om videreutdanning, og i år viser ferske tall at over 10 600 har gjort det.

Det er gledelige nyheter og viser at vi har mange dyktige og engasjerte lærere som ønsker seg faglig påfyll.

Med til sammen 3028 søknader er det matematikk og regning flest lærere søker om å få videreutdanning i. Vi vet at for mange lærere mangler fordypning i faget de underviser i, og videreutdanning vil være avgjørende for å styrke realfagene fremover.

I 2013 lovet vi blant annet at 10 000 lærere skulle få tilbud om videreutdanning innenfor matematikk i løpet av fem år. I løpet av våre første to år i regjering, har 3580 lærere fått innvilget søknad om videreutdanning i matematikk og regning. Kunnskap er blant hovedsatsingsområdene våre, og med de flotte søkertallene for i år, er vi på god vei til å innfri ett av våre viktigste valgløfter.

Nå går oppfordringen til kommuner og fylkeskommuner om å godkjenne flest mulig søknader.

Gode, kunnskapsrike lærere er ikke bare viktig for den enkelte elev. Det er viktig for hele Norge, for vår felles fremtid. Men fremfor alt er det viktig for skolehverdagen til barna våre.

I Lærerløftet har vi lansert flere reformer som til sammen skal skape en skole hvor elevene lærer mer. Målet er faglig sterke lærere, en attraktiv lærerutdanning av høy kvalitet, læring og flere karriereveier for lærere.

Skoleblogg2ny

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Begge foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

I fjor besøkte jeg Høgskolen i Oslo og Akershus sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, finansminister Siv Jensen, KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande. Det var inspirerende å møte ungdomsskolelærere som har undervist i naturfag over flere år, og som nå tar videreutdanning med stor entusiasme. De fortalte at det var motiverende med ny kunnskap og nye perspektiver på hvordan de kan legge opp undervisningen.

 

Og det er viktig. Jeg tror alle kan fortelle om en lærer som har betydd noe ekstra for dem. En som lyktes med å gjøre akkurat deg mer interessert, mer lærevillig. En som hjalp deg over den kneiken du aldri hadde trodd du skulle klare.

Lærerne skal hjelpe barn frem slik at de lykkes. De skal sikre at alle får en sjanse. Nettopp det vil regjeringen bidra til med kunnskaps- og lærerløftet vårt.

Kunnskap gir muligheter for den enkelte, uansett bakgrunn. Kunnskap danner grunnlaget for at unges drømmer kan bli virkelighet og for sosial mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet.

Regjeringen løfter kunnskapsskolen på bred front:

  • Skjerpet kravene for å komme inn på lærerstudiet.
  • Vedtatt innføringen av en femårig mastergrad for lærerutdanningen fra 2017.
  • Styrket satsningen på realfag gjennom en realfagsstrategi og ekstra time i naturfag.
  • Sammen med KrF og Venstre satt i gang et kompetanseløft på 100 mill. kroner for ansatte i skolen som ikke har godkjent lærerutdanning.
  • Startet forsøk med nye karriereveier for lærere.

Jeg har flere ganger sagt at kunnskap er den nye oljen.

Og i den sammenhengen er det bare én ting å si om lærerens rolle;

Den er uvurderlig.