Høyres fem punkter for en bedre omsorg

Blogg_omsorg1

Kitty Helene (89) er fornøyd med tilbudet på Fyllingsdalen sykehjem – fremfor alt takket være dyktige ansatte.

I løpet av livet blir mange av oss pleietrengende. Gode omsorgstjenester dreier seg ikke bare om varme hender, men også kloke hoder. Vi i Høyre har satt oss ambisiøse mål for å bedre omsorgen i Norge.

Når jeg reiser rundt omkring i landet besøker jeg ofte sykehjem, omsorgsboliger og lignende institusjoner. Jeg setter pris på muligheten til å snakke med både beboere og ansatte om hverdagen deres.

I helgen ble jeg tatt varmt imot på Fyllingsdalen sykehjem i hjembyen min Bergen. Lokalene er nye og fine, og tilbudet er bredt og variert. Sykehjemmet består av et korttids- og rehabiliteringssykehjem, samt et demenssenter.

På rehabiliteringsenheten snakket jeg blant annet med Kitty Helene, som vanligvis bor hjemme. 89-åringen hadde imidlertid falt i trappen, og etter opphold på sykehus får hun nå hjelp til å komme tilbake til hverdagen i Fyllingsdalen. Hun var full av lovord om oppfølgingen og de gode, kunnskapsrike ansatte.

For et par uker siden var jeg på Manglerudhjemmet i Oslo. Her klarte ordfører Fabian å få selv en Brann-supporter til å bli med på å åpne en Vålerenga-sportsbar. Men jeg var faktisk ikke vanskelig å be, for tiltaket er utmerket. Hjemmet har også en butikk hvor beboerne kan handle, de har egen restaurant hvor pårørende også kan bli med – og de har attpåtil en spa-avdeling.

Blogg_omsorg2

Trivsel og hverdagsglede er viktig i omsorgen. På Fyllingsdalen sykehjem fikk beboerne servert nybakt sjokoladekake.

Når man bor på sykehjem, er det ikke bare pleien og den medisinske oppfølgingen som skal være god. Dagene skal også fylles med innhold. Med trivsel. Det var fint å se hvordan man helt tydelig lykkes med dette mange steder.

Omsorg er noe av det mest betydningsfulle kommunene driver med. Det offentlige er viktigst for dem med størst behov for hjelp og oppfølging – og vi skylder dem å strekke oss langt for å skape et så godt tilbud som mulig.

Noe jeg også ser på reisene mine er at kvaliteten i omsorgstjenestene varierer mye. I noen kommuner blir jeg rett og slett imponert, mens jeg i andre ser rom for bedring. Vi mangler også en nasjonal standard for å måle kvalitet.

Det går imidlertid riktig vei de aller fleste steder. Det som var nymotens løsninger ute på sykehjemmene da jeg var kommunalminister fra 2001 til 2005, er nå gjerne standard. Det har vært en rivende utvikling.

Samtidig har mange av de ansatte i omsorgen fått veldig kompliserte oppgaver. De yter tjenester som spenner fra hverdagsrehabilitering i hjemmet til avansert lindrende behandling i livets sluttfase. Kommunene har svært mangfoldige oppgaver, noe som stiller krav til bredde i kompetansen.

Jeg vil understreke at jeg setter svært stor pris på jobben alle de ansatte i sektoren gjør, enten de er faglært eller ikke. Vi i Høyre ønsker imidlertid å bidra til at de som ikke har fagutdanning, får det. Slik vil vi kunne gi brukerne et bedre tilbud.

Høyre i regjering er godt i gang med å skape pasientens helsetjeneste. Også omsorgen skal løftes. Derfor legger vi frem en helhetlig pakke med fem konkrete mål:

1)      Høyre vil tilby grunn- og videreutdanning til 15 000 helsefagarbeidere og videreutdanning til 15 000 sykepleiere frem til 2020. Kompetanse er avgjørende for å sikre en god omsorg. I dag er det 34 000 ansatte i sektoren uten formell kompetanse.

2)      Høyre vil bygge ut kapasiteten i omsorgen i takt med behovene. Økt statlig støtte har økt utbyggingstakten etter regjeringsskiftet. Høyre vil at staten skal ta ansvar for å bidra til at kommunene kan møte behovet. Samtidig skal kommunene føre liste over de som venter på omsorgsplass, slik at det blir åpenhet om reelle behov.

3)      Høyre vil ta vare på verdigheten gjennom størst mulig valgfrihet så lenge som mulig. Høyre vil i kommunene legge til rette for at eldre i størst mulig grad skal få bestemme over eget liv og bosituasjon, og hvem som utfører de tjenestene de trenger – for eksempel gjennom fritt brukervalg i hjemmetjenesten.

4)      Høyre vil at eldre skal få hjelp til å mestre livet. Personer med behov for omsorg skal få hjelp til å leve selvstendige liv og bo hjemme så lenge de kan. Høyre vil i kommunene satse på hverdagsrehabilitering og omsorgsteknologi.

5)      Høyre vil etablere en trygghetsstandard for god omsorg. Et slikt verktøy vil hjelpe sykehjem og kommuner til å forbedre kvaliteten i omsorgen. Behandling med verdighet, mer aktivisering og økt kvalitet vil sikre et liv med mening, også i de årene man er avhengig av andres omsorg.

Blogg_omsorg4

Terje Olsen er sykepleier og Høyres ordførerkandidat i Nordreisa.

Vi står nå midt i en lokal valgkamp. Valget 14. september er viktig, fordi det dreier seg om de nære tingene – hverdagen til folk. Om trygghet når du står opp om morgenen, uansett i hvilken fase av livet du måtte være i.

En helse- og omsorgstjeneste som tar vare på hver og en av oss på en verdig måte.

I Nordreisa kommune har vi en sykepleier på toppen av listen. Terje Olsen har jobbet mange år i omsorgen, både ute blant pasienter og som leder, og vet hvor viktig det er med en ny nasjonal trygghetsstandard. Han mener det ikke skal være opp til hver enkelt institusjon hvordan brukerne skal ha det.

«Det trenges en kompetansemobilisering. Middelmådigheten må ikke få rå. Til syvende og sist handler dette om hvordan vi tar vare på folk. Om respekt. Det er selvsagt viktig med nok ansatte i omsorgen, men vi politikere må også sørge for at vi er i stand til å få frem det beste i folk», sier Terje.

Jeg kunne ikke sagt det stort bedre selv.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Slik skal Høyre skape en enda bedre skole

På besøk på Vahl skole i Oslo.

På besøk på Vahl skole i Oslo.

I dag har Høyre lagt frem skoleløftene våre. Det er mange gode grunner til å være ambisiøse.

Denne uken får 60 000 barn sitt første møte med skolehverdagen her i landet. Selv har jeg vært innom flere skoler i ulike fylker. Forventningene blant førsteklassingene er store. Vi skylder dem å gjøre alt vi kan for at de skal gå i oppfyllelse.

Vi i Høyre vil ha en skole som gir muligheter for alle. Hvor barna kan få kjenne på den gode følelsen av mestring, hvor drømmer kan bli virkelighet, hvor alle skal ha noe å strekke seg etter.

I en tid der Norge skal møte omstillingen, er svaret å satse på kunnskap.

Jeg har sagt det mange ganger før, men gjentar det likevel: Kunnskap er vår nye olje. Kilden til det er oppvakte, kunnskapsrike barn og unge.

Nettopp derfor setter vi i Høyre oss også høye mål for fremtidens skole.

Vi vil:

  1. Videreutdanne minst 25 000 lærere innen 2020.
  2. Støtte opp om læreren som fagperson.
  3. At våre kommuner skal være de mest aktive skoleeierne og stille klare krav elevenes læringsresultater.
  4. Være en garantist for å videreføre nasjonale prøver og sikre foreldrene åpenhet om resultatet for sin skole og sin kommune.
  5. Arbeide for flere lærlingplasser gjennom økt lærlingtilskudd, krav til lærlinger ved offentlige innkjøp og flere plasser i offentlige sektor.
  6. Bedre tilbudet i kommunene til voksne som trenger opplæring i grunnleggende ferdigheter.
  7. Forsterke innsatsen mot mobbing.

Dessverre er det slik at mange elever ikke lærer nok på skolen i dag. Rundt 40 prosent av elevene i 10. klasse som var oppe til matematikkeksamen i vår, fikk karakteren 1 eller 2. Samtidig viser resultater fra den internasjonale undersøkelsen PISA at mellom 15 og 20 prosent av elevene går ut av grunnskolen med ekstremt svake lese- og regneferdigheter.

Norge har svært mange gode lærere. De må likevel få mulighet til å utvikle sin kunnskap og sine evner og bli enda bedre. Jeg synes ikke det er godt nok når vi har en grunnskole der én av fem matematikklærere og én av syv norsklærere ikke har noen fordypning i faget de underviser i. Det er ikke lærernes, men politikernes ansvar å rydde opp i det. Vi må gi lærerne mulighet til å få den faglige fordypningen de ønsker og trenger.

Dersom barna våre går ut av grunnskolen uten basisferdighetene de bør ha, er risikoen høy for at de faller fra eller ikke består videregående opplæring. De det gjelder risikerer å havne i en ond sirkel, ettersom sjansen for at de også blir stående utenfor arbeidslivet øker.

Så vet vi i Høyre at skal du lære godt, må du også føle deg trygg. Derfor er det så viktig at vi jobber mot mobbing på alle plan. Vi trenger tydelige og synlige voksne som reagerer og stopper mobbing. Foreldre som snakker med barna om behovet for å inkludere alle i vennemiljøet.

Det er også avgjørende at barn og unge har andre voksenpersoner å gå til, og derfor styrker vi skolehelsetjenesten.

Som jeg skrev i min forrige blogg om utdanning på mandag, er ingenting viktigere for menneskers muligheter i livet enn utdanning. Utdanning sikrer arbeid, velstand og velferd. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd.

Likevel er det slik i dag at skolen ikke klarer å kompensere for sosiale forskjeller hjemmefra. Skillelinjer går videre fra den ene generasjonen til den neste. Det skal vi anstrenge oss for å gjøre noe med.

Regjeringen har satset bredt og sterkt på skolen helt fra vi tiltrådte. Vi har fått gjort mye, men som det altså fremgår av målene, har vi fortsatt store planer.

Vi har blant annet:

  • Nesten tredoblet satsningen på videreutdanning og lagt til rett for at over 5000 lærere får mulighet til å ta videreutdanning i 2015-2016. Denne historiske satsningen vil videreføres i årene som kommer.
  • Etablert nye karriereveier i skolen. Fra høsten 2015 er det satt igang pilotprosjekt for nye karriereveier i skolen ved å prøve ut en funksjon – lærerspesialist – for om lag 200 lærere. Denne ordningen vil utvides i de kommende årene.
  • Innført kompetansekrav i grunnskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, slik at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i de basisfag de underviser i.
  • Vedtatt å innføre femårig masterutdanning for lærere og skjerpet karakterkravet i matematikk for å bli lærer.
  • Vedtatt en nasjonal fraværsgrense i videregående skole som innføres neste år.

I tillegg lanserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vår store realfagssatsing onsdag. Det er avgjørende at vi blir bedre i matematikk og naturfag dersom Norge også i fremtiden skal forbli et konkurransedyktig hightech-land. Gjør vi ikke noe med disse fagområdene nå, sakker vi akterut internasjonalt. Derfor er strategien «Tett på realfag», som vil gjelde både i barnehage, grunn- og videregående skole, så utrolig viktig.

Om få uker er det kommune- og fylkestingsvalg. Det er ikke likegyldig hvem som styrer rundt omkring i landet. Høyre er skolepartiet. Våre lokalpolitikere tar ansvar og er garantisten for at kommunen tar ansvar som skoleeier.

Ha et godt skoleår!

Publisert i Uncategorized | 4 kommentarer

Alle barn skal ha det bra på skolen

Spent stemning på første skoledag.

Spent stemning på første skoledag.

I dag har rundt 60 000 barn første dag på skolen – spente og fulle av forventninger. Jeg ønsker at de skal kunne fortsette med å glede seg til å gå på skolen når de står opp om morgenen, hver eneste dag.

I morges fikk jeg være med på første skoledag ved to skoler i Drammen. Det er alltid helt spesielt å se spenningen og begeistringen i øynene til de ferske elevene.

En god skole evner å opprettholde denne gnisten.

Mitt første besøk i dag var til Åskollen skole, en moderne skole som blant annet satser kraftig på IKT i undervisningen. Det andre besøket gikk til Frydenhaug skole og ressurssenter, som er særlig tilpasset barn med nedsatt funksjonsevne. De tar imot elever fra flere kommuner.

Alle elevene får en skreddersydd opplæringsplan, som meisles ut i tett samarbeid med hjemmet. Høy kompetanse, tverrfaglighet og omsorg for den enkelte står i høysetet.

Vår skole skal gi alle en mulighet til å strekke seg. Det er flott å se den utviklingen som skapes.

Elevene ved Frydenhaug skole og ressurssenter får tett individuell oppfølging.

Elevene ved Frydenhaug skole og ressurssenter får tett individuell oppfølging.

Drammen kommune er i norgestoppen på skole. Gjennom mange år har vår ordfører Tore og teamet hans satset på god skoleledelse og tilpasset opplæring. Læringsmiljøet er over landsgjennomsnittet – og har vist markant bedring over tid. Jeg er glad for at kommunene fører en ambisiøs politikk på dette feltet.

Selv husker jeg ennå hvor spent jeg var da jeg begynte på Starefossen skole i Bergen på sensommeren 1967.

Noen måneder tidligere hadde jeg tatt en såkalt skolemoden-test, fordi foreldrene mine søkte om å la meg få ta fatt på skolegangen ett år før tiden. Jeg husker at jeg måtte ta plass i et testrom på Lærerhøgskolen, hvor jeg fulgte en undervisningsøkt. Ekspertene sjekket om jeg kunne sitte i ro og virkelig var klar for å bli skolejente.

Noe av det jeg var mest spent på da skolen begynte, var selvsagt hvem jeg skulle komme i klasse med. Heldigvis havnet jeg sammen med noen av dem jeg hadde gått i barnepark med før. Det var en trygghet.

Noen andre av dem jeg kjente best begynte på en annen skole, men heldigvis gikk det fort å få seg nye venner.

Det beste vennskapet er gjerne dem som oppstår mellom klassekamerater – ja, selv i dag har jeg klubb med noen av jentene fra første klasse.

Vi deler på noe av det samme. Bare med dem kan jeg snakke om vår flotte klasseforstander i første og andre klasse, fru Høsteng, som var en eldre dame med grått hår og knute i nakken. Hun var veldig snill og kunnskapsrik.

Skolen skal være et trygt og godt sted å være. Dessverre vet vi at det ikke alltid er slik. Nesten fire prosent av elevene oppgir at de mobbes to eller flere ganger i uken.

Barn som mobbes har det vondt når det skjer, men tar også ta med seg de smertefulle minnene gjennom hele livet.

Meg selv som førsteklassing i 1967.

Meg selv som førsteklassing i 1967.

Slik skal vi ikke ha det. Vi kan ikke godta at mange tusen elever hver eneste dag gruer seg til å gå på skolen.

Barna skal trives i klasserommet, i skolegården og hjemme. De skal få kjenne på den gode følelsen av mestring. De skal få den støtte de trenger til å ta ut sitt potensial, til å blomstre.

Ingenting er viktigere for menneskers muligheter i livet enn utdanning. Utdanning sikrer arbeid, velstand og velferd.

Det grunnlaget som legges allerede fra første skoledag er viktig for hver eneste dag som følger – livet ut.

I januar inviterte jeg til et toppmøte om mobbing, for å be om innspill fra både tidligere mobbeofre, fagfolk og forskere.

Vi tar med oss alle innspillene vi får i arbeidet med en ny og bedre poltikk for å forebygge og håndtere mobbing.

Helt fra vi tiltrådte har en bedre skole vært blant våre viktigste saker. Vi har gjort mye allerede, og har fortsatt store planer.

Regjeringen har mer enn doblet satsningen på videreutdanning for lærere, vi gjennomfører et yrkesfagløft, og vi styrker kvaliteten i høyere utdanning og forskning.

Målet med satsningen ”Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen” er å skape en skole hvor elevene lærer mer. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd.

5000 lærere får videreutdanning i 2015-16. Vi legger til rette for nye karriereveier for lærerne. Samtidig innfører vi femårig masterutdanning for lærere i grunnskolen fra 2017, og vi skjerper karakterkrav i matematikk for opptak til lærerutdanningen. Vi bedrer også mulighetene for at lærere uten pedagogisk utdanning får det.

Selv er jeg også glad for at ordningen med støtte til PC fra folketrygden for elever med lese- og skrivevansker er gjeninnført.

Åskollen skole i Drammen satser på bruk av IKT i undervsiningen.

Åskollen skole i Drammen satser på bruk av IKT i undervsiningen.

Samtidig er det viktig å se det store bildet. Et barn som ikke trives hjemme, kan også få det tøft på skolen. Regjeringen har lagt frem en strategi mot barnefattigdom, hvor tilskuddet er økt med 45 millioner kroner til totalt 144 millioner. Vi vil sikre at flere kan delta på viktige sosiale arenaer, uavhengig av foreldrenes inntekt. Målet er at alle barn skal få mulighet til å delta på minst én fritidsaktivitet.

Jeg synes også det er viktig å understreke at regjeringen styrker skolehelsetjenesten. Iblant er det godt å ha noen å snakke med om ting man opplever som vanskelig.

Jeg er opptatt av at vi skal ha et Norge med muligheter for alle – et land hvor færrest mulig faller av lasset. I dette bildet har skolen en nøkkelrolle.

Det er om lag 620 000 elever i den norske grunnskolen. Til dere alle: Lykke til med et nytt skoleår.

Og til lærerne deres: Knapt noen i Norge har en viktigere jobb enn dere – takk for innsatsen og lykke til!

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Raskere og bedre behandling av psykiske lidelser

Her om dagen møtte jeg Laurits Bjørdal i Ørsta. Som pårørende mener det er på tide med et løft innen psykisk helse i Norge. Dét er regjeringen enig i.

Her om dagen møtte jeg Laurits Bjørdal i Ørsta. Som pårørende mener han det er på tide med et løft innen psykisk helse i Norge. Dét er regjeringen enig i.

Et løft innen psykisk helse. Det har vært blant regjeringens viktigste mål i helsepolitikken. Nå skal vi ta suksessen med pakkeforløp i kreftomsorgen ett steg videre og innføre det også i psykisk helsevern.

Mange pasienter i psykiatrien opplever et behandlingstilbud som ikke er godt nok. De venter for lenge, de opplever systemet som uoversiktlig – og de får for ofte en behandling som ikke har god nok effekt.

Det vil vi gjøre noe med.

Opp gjennom årene har jeg møtt mange pasienter som har uttrykt både fortvilelse og sorg fordi de ikke kommer seg videre i livene sine. Fordi de møter et helsevesen som enten ikke forstår dem – eller som pasientene ikke forstår.

Jeg har hatt mye å gjøre med Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad. Her har jeg møtt unge pasienter og deres pårørende, som har fortalt meg ikke bare om en kamp mot sykdommen. De har også snakket om en kamp mot helsevesenet. Om feilslåtte behandlingsløp, om unødvendig venting, om uklar informasjon.

Én av jentene jeg møtte hadde attpåtil en far som var fastlege. Likevel klarte ikke familien å nå frem. De følte at de måtte slåss for å få den hjelpen som skulle til for å komme seg ut av sykdommens grep.

Psykiske lidelser har ingen høy status i helsevesenet. Det kan ikke være slik lenger. Psykisk sykdom er ofte til like stort hinder, om ikke større, for å mestre livet, for å ta del i lokalsamfunnet, for å være i arbeid – som somatisk sykdom.

Det er altfor mange som ikke får hjelpen tidlig nok og som i for lang tid må kjempe for å komme seg på rett kjøl. Vi vet også at Norge har for høye selvmordstall.

Jeg har engasjert meg for dette i mange år, og her ligger også bakgrunnen for at jeg i forrige stortingsperiode var medlem av helsekomiteen.

Nå er Høyre i regjering. Bent er helse- og omsorgsminister. Vi skal skape pasientens helsetjeneste. Da må vi ha et system som er bedre tilpasset pasientene og deres behov.

Bent Høie gjør en god jobb som helse- og omsorgsminister. Regjeringen skaper pasientens helsetjeneste.

Bent Høie gjør en god jobb som helse- og omsorgsminister. Regjeringen skaper pasientens helsetjeneste.

Derfor vil vi ta et radikalt grep for å gjøre utredningen og behandlingen av psykisk syke pasienter raskere, bedre og mer forutsigbar: Vi skal innføre pakkeforløp innen psykisk helse.

Det skal gjøre noe med de problemene vi stadig hører om. Pakkeforløp er kanskje et litt tungt og fjernt ord, men jeg våger likevel å påstå at det er få ting denne regjeringen gjør, som har mer å si for å gi et bedre liv til de menneskene det gjelder.

Pakkeforløp handler om å involvere fagmiljø og myndigheter i å lage standardiserte opplegg for når pasienter skal få utredning og behandling, og hva innholdet skal være. Det skal baseres på den beste kunnskap. Det skal få slutt på uoversiktlige systemer, farlig lange ventetider og den store variasjonen i kvalitet og innhold i behandlingen av psykisk syke.

Jeg snakket om dette til våre stortingspolitikere og regjeringskolleger her om dagen. Da sa jeg at mer standardiserte utredningsforløp i psykisk helsevern skal bidra til blant annet:

  • at aktuelle pasienter kommer raskere inn til avklaring og undersøkelse
  • at utredning og behandling kommer raskere i gang
  • at vi oppnår mer likeartet utredning og behandling av visse psykiske lidelser på tvers av geografi og behandlingsenheter
  • at pårørende involveres sterkere – og
  • at vi får anledning til helsesjekk av psykisk syke for også å oppdage andre helseutfordringer, for eksempel livsstilsrelaterte.

Vi vet dette vil virke, fordi vi har allerede startet med det samme innen kreftomsorgen. I år innføres hele 28 pakkeforløp for kreftpasienter. Halvparten er allerede i gang, og den andre halvparten innføres senere i høst.

Pakkeforløp innen kreft er så langt en suksess.

Det innebærer at behandlingsforløpet standardiseres med klare tidsfrister og innhold. Pasientene kommer raskere i gang med utredning og behandling – og ordningen gir bedre forutsigbarhet alle parter.

Pakkeforløpene for kreft viser noe viktig: At nye ideer kan gi bedre løsninger for pasientene. Det handler ikke bare om mer penger, men om å jobbe annerledes. Å skape endringer som tar utgangspunkt i pasientens behov, gir resultater.

Jeg husker at enkelte ved innføring av pakkeforløp for kreft var kritiske, og mente dette var en prioritering av kreft foran andre sykdommer. Vi svarte da at tvert imot, erfaringene fra kreftløftet vårt skulle bli en drivkraft og motiverende kilde også på andre områder.

15937750344_e4d0f8e82d_k

I februar møtte jeg pasient Anne Lise Wærhaug og avdelingssjef Jan Erik Berdal ved diagnostisk enhet ved Akershus universitetssykehus. Ahus har gjort en god jobb i forbindelse med innføringen av pakkeforløp for kreft.

Nå viser vi at det var noe vi mente alvor med. Nå skal tilbudet til pasienter med psykiske problemer få det store løftet pakkeforløp også her vil medføre.

Nøyaktig slik vi har sagt fra da vi tiltrådte. At vi vil styrke tilbudet til psykisk syke og rusavhengige. Pasienter som i for mange år ikke har blitt prioritert så høyt som alvorlighetsgraden av lidelsene deres skulle tilsi.

I Ørsta forleden møtte jeg Laurits Bjørdal. 65-åringen har over flere år fått oppleve psykiatrien på nært hold – som pårørende.

Han kom bort til meg utenfor det lokale kjøpesenteret og uttrykte takknemlighet for det regjeringen nå tar til orde for innen psykisk helse.

Laurits, som er aktiv i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), hadde også med seg et lite brev hvor han blant annet skrev:

«For oss som er pårørende er det svært gledelig at behandlingen blir like bra og av samme kvalitet uansett hvilken bostedsadresse en har.»

Laurits påpekte at rask og rett behandling er avgjørende, og sa at han for ofte synes behandlingen bærer preg av å være førstehjelp – og at man glemmer det mer langsiktige forløpet.

Han spurte meg også når vi setter i gang, og jeg var selvfølgelig ærlig med ham og sa at vi trenger litt tid – i alle fall ett år.

Han spurte også om kostandsaspektet, fordi han var bekymret at prosjektet ville strande av økonomiske grunner. Da påpekte jeg igjen at dette ikke først og fremst handler om penger, men snarere hvordan vi bruker dem, hvordan vi organiserer oss.

Det dreier seg om nye ideer og bedre løsninger. Slik at vi kan hjelpe folk som både trenger og fortjener det til å mestre sine liv.

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

Ta vare på hverandre – som vi er

Jeg ble trist da jeg hørte hvilket brev Monica Frøsaker har mottatt. I kveld møtte jeg henne hos NRK.

Jeg ble trist da jeg hørte hvilket brev Monica Frøsaker har mottatt. I kveld møtte jeg henne hos NRK.

Sjikane, hatmeldinger og kroppshets gjør Norge fattigere, mindre og kaldere. Det er ikke et slikt Norge jeg vil ha.

Jeg må si jeg ble opprørt i går. Historien om hvordan Monica Frøsaker, mammaen til Casper på åtte år, har mottatt hatbrev fordi sønnen har Downs syndrom, fikk meg til å stoppe opp og tenke litt.

Ingen foreldre skal måtte finne seg i slikt. Vi skal ikke ha et Norge hvor noen kan tillate seg å sette en standard for hva som er godt nok – en standard alle har med å leve opp til.

Norge må aldri bli et land hvor foreldre eller barn blir sjikanert for fysiske eller psykiske funksjonshemminger, slik jeg skrev på Facebook i går kveld.

Jeg kommer aldri til å godta at folk blir hetset for hvem de er som mennesker.

Vi kan ikke ha det sånn i landet vårt.

Dette er noe jeg har engasjert meg for i hele mitt politiske liv. Og ikke minst etter at jeg ble statsminister.

I fjor inviterte jeg til en rundebordskonferanse med kvinner og jenter hvor hatytringer og -krim stod på agendaen. Dette ble fulgt opp med et innspillmøte, i forbindelse med handlingsplanen mot ekstremisme og radikalisering.

For det går en linje mellom mobbing og trakassering, hets og hatprat, rasisme og diskriminering. Alt dreier seg om angrep mot medmennesker – for hvem de er.

I kveld fikk jeg møte moren til Casper. Vi deltok sammen i både Dagsnytt 18 og Dagsrevyen i NRK. Før sending satt vi sammen i sofaen på Marienlyst og snakket litt.

Jeg beundrer Monicas kraft og viljestyrke – at hun har våget å stå frem. Jeg vet at det må være en stor belastning.

Den formen for trakassering hun har måttet gjennomgå gjør meg trist. Man kan jo forsøke å avfeie det med at det er den som skriver slike brev som har størst problemer. Men det holder ikke. Det er viktig å slå ned på slike ting – hver eneste gang.

Vårt samfunn skal ha plass til alle. Vi skal respektere folk som er annerledes og stille opp for dem.

Foreldre som Monica fortjener en stor takk. Det offentlige strekker ikke alltid til, men Monica og andre i hennes situasjon, de står på dag etter dag.

At de da skal risikere å bli hengt ut, er uakseptabelt.

Gjennom sosiale medier, i pressen, i vennegjenger og på byen utsettes mange for et sterkt press. Om å være perfekte. Om å passe inn.

Moren til Casper fikk hatbrev fordi sønnen ikke er som alle klassekameratene. Andre blir mobbet eller hengt ut fordi de ikke passer inn i kunstige idealer som er skapt med tanke på høyde, bredde, form, fasong og farge.

Det skal ikke være sånn.

Vi trenger barn og unge som sier fra, og voksne som reagerer og handler.

Vi må være klare over at det er mennesker med følelser og hjerter på den andre siden av tekstmeldinger, Facebook-statuser eller anonyme brev.

Det du ikke ville våget å si rett ut til noen, skal du heller ikke si på andre måter

Mobbing er en uting, enten det utspiller seg i skolegården, i sosiale medier, på arbeidsplassen eller på badestranden.

Intervjuene i NRK i kveld ble de siste på TV-skjermen for en tid. Nå står ferien for tur – og dere kommer nok til å høre og se litt mindre til meg enn vanlig.

Jeg håper på litt sol og varme, og noen rolige dager til å lese et par gode bøker.

Ta vare på hverandre i sommerferien.

Publisert i Uncategorized | 6 kommentarer

Derfor setter Norge utdanning for alle verdens barn på timeplanen

I juli for ett år siden besøkte jeg en jenteskole i Malawi. Dette er ett av verdens aller fattigste land. Norge vil bidra med rundt 100 millioner kroner totalt i året for å styrke utdanningssektoren her. I samarbeid med myndighetene og andre utdanningspartnere vil Norge bidra til at en ny generasjon barn i landet kan få en bedre fremtid.

124 millioner barn og unge går fortsatt ikke på skole. Det må vi gjøre noe med.

I dag og i morgen er ledere fra hele verden her i Oslo for å bli enige om hvordan vi kan sørge for at alle barn, uansett hvor de bor, skal få tilgang til utdanning av god kvalitet.

Fredsprisvinner Malala Yousafzai var på besøk i statsministerboligen i fjor. I dag er hun igjen i Oslo for å delta på utdanningskonferansen. Jeg beundrer hennes viljestyrke og engasjement.

Fredsprisvinner Malala Yousafzai var på besøk i statsministerboligen i fjor. I dag er hun igjen i Oslo for å delta på utdanningskonferansen. Jeg beundrer hennes viljestyrke og engasjement.

Fattigdom og nød, krig og konflikt hindrer altfor mange barn den trygge fremtiden som en god skolegang gir.

Investering i utdanning er en investering i utvikling – ikke bare for den enkelte gutten og jenta det gjelder personlig, men for samfunn som helhet.

Vi må sikre at verdens land investerer i utdanning, eller gjøres i stand til det. Det er mitt håp og ønske at vi på toppmøtet i Oslo kan komme nærmere en enighet om hvordan vi – som givere – kan bidra på best mulig måte.

Konferansen er et eksempel på at Norge nå tar en lederrolle for å bidra til at det internasjonale samfunnet skal sette inn et krafttak for global utdanning.

For det er faktisk slik at 59 millioner barn og 65 millioner ungdommer fortsatt ikke går på skole.

En stor andel av dem bor i land som er rammet av krise, krig og konflikt.

Generelt vet vi også at jenter har dårligere tilgang til skole enn gutter. Jentene slutter ofte på skolen på grunn av fattigdom, forpliktelser i hjemmet eller tidlig ekteskap. Det er også trist at mange barn med funksjonsnedsettelser ofte blir stående uten skoletilbud.

Under konferansen er det et mål å bli enige om hva vi må gjøre for å nå disse barna – de aller mest sårbare, for å kunne sikre dem en lysere fremtid.

Jeg er veldig fornøyd med at Børge og hans kolleger i Utenriksdepartementet har tatt initiativet til The Oslo Summit on Education for Development.

Internasjonal bistand til utdanning har stagnert de siste årene. Tiden er inne for å snu trenden, og det ønsker regjeringen å bidra til. Samtidig forsøker vi å bidra til at utdanning gis en sterkere stemme internasjonalt.

Samtidig er det også avgjørende å tenke nytt, for eksempel når det gjelder samarbeid mellom ideelle organisasjoner, det offentlige og det private næringsliv. Dette står også på timeplanen under toppmøtet.

Spørsmål knyttet til utdanning, likestilling og solidaritet har vært viktig for meg gjennom hele livet – og en avgjørende grunn til at jeg engasjerte meg politisk.

Det var også derfor jeg var leder for Operasjon Dagsverk  i 1979, og senere jobbet i sekretariatet deres flere år på 80-tallet.

Årene i Operasjon Dagsverk (OD), både som leder i 1979 og senere som ansatt i sekretariatet, var svært viktige for meg. Internasjonal utdanning, likestilling og solidaritet har vært sentrale verdier for meg i alle år. Tusen takk til OD, som sendte meg dette bildet fra en reise til Jamaica. Som dere ser, er det noen år siden det ble tatt ...

Årene i Operasjon Dagsverk (OD), både som leder i 1979 og senere som ansatt i sekretariatet, var svært viktige for meg. Internasjonal utdanning, likestilling og solidaritet har vært sentrale verdier for meg i alle år. Tusen takk til OD, som sendte meg dette bildet fra en reise til Jamaica. Som dere ser, er det noen år siden det ble tatt …

Bare de siste årene har jeg besøkt en rekke skoler og utdanningsinstitusjoner både i Afrika og Asia.

Så sent som i april fikk jeg se i Vietnam og Indonesia hvor mye utdanning betyr for å kunne mestre eget liv, bli bevisst på egne rettigheter – og ikke minst skape egen inntekt.

I april hadde jeg gleden av å møte skolebarn i Vietnam.

I april hadde jeg gleden av å møte skolebarn i Vietnam.

En god grunnutdanning bidrar til at man settes i stand til å håndtere hverdagen på en helt annen måte.

Jeg leder en gruppe som skal være pådrivere for å oppnå FNs tusenårsmål, som blant annet dreier seg om å redusere fattigdom og sikre retten til utdanning.

Møtet her i Oslo er et viktig steg på veien.

Det ligger an til noen hektiske, men også lærerike dager – sammen med motiverte ledere fra hele verden.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ingen lett løsning for Hellas

Den greske krisen har gått inn i et nytt kapittel – akkurat idet den travleste ferietiden er i ferd med å begynne.

Kontrasten mellom feriebildene fra kritthvite strender og den harde økonomiske virkeligheten kunne vel knapt være større.

For grekerne er imidlertid de dramatiske hendelsene mer enn bare overskrifter.

Det er ikke vanskelig å skjønne at mange av dem etter hvert begynner å gå lei. Krisen har pågått i flere år, og mange familier har måttet lære seg å leve med lavere lønninger, færre velferdsgoder og høyere skatter.

Samtidig er det ikke til å legge skjule på at det må grunnleggende endringer til før Hellas kommer seg ut av uføret landet har havnet i. Skattemoralen må bedres, holdningen til det offentlige må endres, korrupsjon må bekjempes. For å nevne noe.

Jeg skjønner godt at mange nordmenn er glade i Hellas. Det er et utrolig vakkert land, som kan varte opp med en helt spesiell kombinasjon av historie, kultur og natur. Særlig nå om sommeren lar mange seg fascinere av den vakre kysten, de nydelige øyene og det klare, blå vannet.

Jeg synes det er trist å se hvordan Hellas har havnet i en situasjon som innimellom har fortont seg bortimot uløselig.

De var på rett vei før det siste valget i januar i år. Selv om veien videre fortsatt ville vært tøff, var tilliten på mange måter gjenvunnet. Det kunne se ut som om optimismen igjen hadde begynt å råde.

Idet vår har blitt til sommer truer mørke skyer igjen.

I desember 2013 møtte jeg Hellas' tidligere statsminister Antonis Samaras i Aten.

I desember 2013 møtte jeg Hellas’ tidligere statsminister Antonis Samaras i Aten.

Hellas har misligholdt et avdrag til Det internasjonale pengefondet (IMF) – og kan være i ferd med å miste sitt økonomiske sikkerhetsnett.

Situasjonen mellom Hellas og landets långivere er uoversiktlig. Samtidig som den greske regjeringen har utlyst en folkeavstemning som i praksis betød et brudd i forhandlingene, fortsetter riktig nok kontakten mellom Hellas og EU.

At folk tar til gatene for å uttrykke sin misnøye er ikke overraskende.

Det er den greske befolkningen som blir hardest rammet av problemene landet nå opplever, og grekerne har allerede tatt mange smertefulle innstramninger.

Samtidig må vi også være forberedt på uro i internasjonale finansmarkeder med negative virkninger også for Norge.

Dersom den finansielle usikkerheten skulle smitte til andre euroland, er våre europeiske finansmarkeder så tett vevd sammen at ingen kan regne med å være uberørt.

Likevel: Problemene i Hellas må greske myndigheter først og fremst forsøke å løse i samarbeid med sine EU- og euro-partnere. Alle landene i valutaunionen har interesse av å finne fram til holdbare løsninger.

Jeg både håper og tror at alle parter, ikke minst grekerne, nå arbeider for dette.

Det grunnleggende er å få landets utgifter og inntekter i balanse. For å øke inntektene må både skattemoralen bli bedre, og investeringer i nye arbeidsplasser og næringer må opp. Men knapt noen tør investere når det er så mye uro.

Regjeringen er positiv til samordnede tiltak som kan hjelpe Hellas. Norge har støttet tidligere avtaler mellom IMF og Hellas om bistand. Den norske staten har imidlertid ikke gitt lån direkte til Hellas. Norges bidrag til kriselån til land i euroområdet har vært gitt gjennom IMF.

Selv om Hellas er i dyp krise, er det ingen løsning å løpe fra forpliktelser landets myndigheter tidligere har tatt på seg. Den største delen av gresk statsgjeld er nå gjeld til andre stater i euroområdet.

Kostnadene ved ytterligere gjeldslette vil dermed i stor grad måtte bæres av skattebetalere i andre land – deriblant land som selv har gjennomført tøffe økonomiske reformer. En avtale mellom Hellas og de andre landene i valutaunionen må derfor til for å bedre Hellas’ situasjon.

EUs finansielle støtte har hele tiden også vært en forutsetning for at IMF har kunnet forsvare sitt program med Hellas.

Samtidig må Hellas få hjelp til å skape bærekraftig vekst i produksjon og sysselsetting. At det fortsatt er betydelig behov for reformer i gresk økonomi er, som jeg har vært inne på, hevet over tvil.

Dette er ikke minst viktig for dem som vokser opp i det kriserammede landet. For ungdommen – for generasjonen som skal ta over Hellas.

Blant de viktigste inntektskildene i det sørøsteuropeiske landet er turismen. Jeg synes det er flott at nordmenn fortsetter å støtte opp om Hellas ved å feriere der. Men merk dere rådene fra både Utenriksdepartementet og ambassaden vår i Aten, slik at dere ikke havner i trøbbel.

I studietiden var jeg selv på ferie der. Jeg seilte fra øy til øy – og fikk virkelig øynene opp for både det flotte landskapet og den rike kulturarven.

Jeg husker godt å sitte i amfiet i Epidauros og se Kong Ødipus spilt på gresk og føle på det faktum at her satt folk for mer enn 2300 år siden og gjorde det samme.

Hellas har også mye å være stolt over.

Publisert i Uncategorized | 5 kommentarer