Jobb til flere er vår viktigste jobb

ArbeidSelv om det prosentvise tallet på arbeidsledige ikke er rekordhøyt i Norge, er antallet som er ledige og som opplever usikkerhet om jobben altfor høyt.

Regjeringen er bekymret over at arbeidsledigheten i Norge øker. I enkelte deler av landet er situasjonen kritisk. Nettopp derfor har utfordringene på arbeidsmarkedet vår høyeste prioritet.

I et oppslag i VG fremstår det som om jeg er ”ikke så bekymret” og at jeg hevder at ledigheten er lav.

Det stemmer ikke.

Norge er i den mest utfordrende perioden på flere tiår. Situasjonen er en helt annen enn under finanskrisen.

Med en oljepris rundt 30 dollar fatet møter Norge utfordringer som får direkte følger for norske bedrifter og arbeidstakere.

Jeg skjønner svært godt den usikkerheten mange norske familier opplever nå, særlig på Sør-Vestlandet.

Å bli sagt opp eller permittert snur opp ned på hverdagen. Klarer vi å betale på huslånet? Må familien flytte for å få jobb? Må barna bytte skole? Har vi råd til fritidsaktivitetene deres?

Det er avgjørende for Høyre og regjeringen å sikre at så få familier som mulig blir tvunget til å stille seg disse vanskelige spørsmålene. Arbeidet for å skape nye jobber og opprettholde aktivitet er derfor blant våre aller viktigste oppgaver.

Regjeringen har lagt frem en kraftfull tiltakspakke og et ekspansivt budsjett. Vi har også fulgt opp med langsiktige tiltak for nye jobber.

I morgen skal jeg sammen med finansministeren møte sentralbanksjefen og flere økonomer for å diskutere den økonomiske situasjonen, og fredag reiser jeg til Rogaland for å snakke med både arbeidstakere, arbeidsgivere og arbeidssøkere. I løpet av de kommende ukene skal jeg også til Møre og Romsdal, Hordaland og Agder i samme ærend.

SVG

På sensommeren i fjor møtte jeg arbeidstakere og arbeidsgivere til et dialogmøte på Sola i Rogaland sammen med blant andre Stavanger-ordfører Christine. Til uken drar jeg tilbake.

Over den siste tiårsperioden har veksten i Norge først og fremst vært drevet av høye priser på olje og gass. Fra flere hold har det blitt påpekt at vi trenger flere ben å stå på.

Derfor har arbeidet med å gi landet et bredere økonomisk grunnlag vært en hovedsak for min regjering fra vi tiltrådte.

I løpet av bare halvannet år har utsiktene i oljeindustrien endret seg: Vekstmotoren er kraftig svekket, og omstillingen må skje raskere enn vi hadde sett for oss. Men vi har en plan, og vi tenker både kortsiktig og langsiktig.

På kort sikt må vi møte ledigheten med tiltak for arbeid og aktivitet, som ikke fører til varig økte offentlige utgifter, men som ruster oss for fremtiden. Det betyr kompetanseheving og omskolering, rekordinvesteringer i ny infrastruktur og oppussing og rehabilitering av eksisterende infrastruktur. Samferdselsbudsjettet har siden regjeringsskiftet økt fra 41,4 milliarder til 59,8 milliarder kroner. Veksten er altså på nesten 20 milliarder kroner. Det skaper jobber.

På lang sikt er det fare for at den omstillingen vi er inne i gjør at flere faller ut av arbeidsmarkedet. I Davos, hvor jeg har vært denne uken, var den fjerde industrielle revolusjonen med digitalisering og roboter temaet. Da må vi føre en aktiv politikk, slik jeg poengterte overfor VG. En politikk som gjør at voksne får påfyll av kompetanse, og at flere med hull i CVen kan komme tilbake til arbeid. Det er en av våre viktigste langsiktige utfordringer.

Regjeringen jobber for et mer fleksibelt arbeidsmarked, en mer effektiv offentlig sektor, en mer moderne samferdselspolitikk og et skatte- og stønadssystem som sikrer at det lønner seg å jobbe og skape nye arbeidsplasser.

Alle våre budsjetter har prioritert investeringer i kunnskap, forskning, innovasjon og utvikling – slik at det vi skal leve av kan dyrkes frem.

Norge trenger mer enn noen gang nye ideer og bedre løsninger. Vi kan ikke vende tilbake til politikken som ble ført da oljeprisen var skyhøy.

Flere norske bedrifter må bli vinnere på verdensmarkedet – og flere mennesker må vinne frem og delta i det norske arbeidsmarkedet.

Regjeringen skal føre Norge trygt gjennom omstillingen, vi skal trygge velferden og fortsette å skape et samfunn med muligheter for alle.

Når skoledagen blir en lidelse – derfor trapper vi opp kampen mot mobbing

SkoleBlogg1.jpgHver eneste morgen våkner mange norske barn opp og gruer seg til å gå på skolen.

Ved frokostbordet sitter de der kanskje med en klump i halsen. På skoleveien knyter det seg i magen.

Gleden ved å lære nye ting og være sammen med de andre i klassen mangler.

Friminuttene er gjerne det verste. Når læreren ikke er der og holder et øye med elevene, kan mobberne gjøre som de vil.

Men selv når de voksne kikker på, er det ikke noe trivelig. Baksnakkingen og de stygge ordene er usynlige, men gjør likevel så utrolig vondt.

Jeg vet at altfor mange barn har det slik. Og jeg synes ikke det er i orden.

Mobbing skal ikke skje, og vi kan alle gjøre noe for å unngå at barn og unge skal måtte grue seg til å gå på skolen eller i barnehagen.

Dersom det skjer, skal det nytte å si fra. Vi voksne må bli flinkere til å stille spørsmål når vi ser at barn har det vanskelig. Vi må våge å gå litt tettere på. Vi skal ikke sette oss på sidelinjen og håpe at ting går over.

Alle barn og unge har rett til et læringsmiljø uten mobbing.

I dag har jeg sammen med kunnskapsminister Torbjørn og 12 sentrale organisasjoner i skole og barnehage signert et nytt partnerskap mot mobbing.

Å arbeide godt forebyggende er det viktigste grepet vi kan ta. Det dreier seg om holdnings- og bevisstgjøringsarbeid, og vi må gjøre det på dugnad.

Og det er et viktig arbeid. Innsatsen vi nå skal legge ned i fellesskap er avgjørende for hverdagen – og fremtiden – for mange barn over hele landet.

SkoleBlogg3.jpg

Kunnskapsminister Torbjørn og jeg sammen med elevrådslederne Edvard og Cedrik. (Alle foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

Jeg er veldig glad for at så mange organisasjoner ønsker å stå sammen med oss. Vi kan ikke få til endring uten at de voksne som møter barn hver dag er med. Og i dette partnerskapet er både foreldre, arbeidsgivere, ledere og alle ansatte representert. Vi jobber mot samme mål.

Flere tiltak har vært innført tidligere, lover har blitt endret og taler har vært holdt. Men det har ikke vært nok. Jeg tror heller ikke dette partnerskapet kan forandre alt over natten, men jeg håper likevel på et skifte. Det poengterte også Kristoffer Hansen, leder i Elevorganisasjonen, under signeringen tidligere i dag.

Partnerskapet er nemlig forpliktende. Organisasjonene slutter seg til både felles tiltak, samt tiltak i den enkelte organisasjon. Partnerne skal blant annet bidra til å utvikle kompetanse lokalt om virkemidler for å forebygge, avdekke og bekjempe mobbing og krenkelser, spre informasjon og bygge lokale nettverk.

Vi må snakke med barna, men også arbeide helhetlig, langsiktig og systematisk ute på skoler og i barnehager, på rådhus, i fylkeshus og i departementer.

SkoleBlogg4.jpg

Elevmentorene ved Marienlyst skole gjør en viktig jobb for å sikre at alle trives.

Arbeidet mot mobbing er svært viktig for regjeringen. Vi har i år økt budsjettet med 10 millioner til kompetansetiltak i skole og barnehage. Vi ser nå starten på en satsing for kompetanseheving i skole og barnehage, hvor etableringen av partnerskapet bare er ett initiativ.

I løpet av våren har kunnskapsministeren varslet at vi vil en rekke nye tiltak i arbeidet mot mobbing.

Det dreier seg om et stort antimobbeløft, hvor dette vil være noen av de sentrale tiltakene:

  • Klare og detaljerte regler for hvordan skolene skal håndtere mobbesaker.
  • Kvaliteten på mobbevedtakene skal opp.
  • Der mobbing ikke stoppes skal det gis mobbebøter.
  • Enklere klageadgang og bedre og tettere tilsyn med skolenes håndtering av mobbesaker.
  • En «rød knapp» skal legges tilgjengelig på en rekke nettsteder og lose foreldre til informasjon og hjelpeapparat på en enkel og lettfattelig måte.
  • Vi vil lyse ut midler til anti-mobbeprogrammer på nytt, basert på nye kriterier.

Noe av det aller viktigste kan vi imidlertid verken lovfeste eller lage skriftlige retningslinjer om.

Og det er hvordan vi snakker med og om hverandre.

Det skal også vi som er foreldre tenke på. Hva sier ved rundt middagsbordet hjemme? Hvordan omtaler vi andre? Hvilke holdninger formidler vi til våre barn?

Mobbing er ikke noe som angår bare dem som gruer seg til å gå på skolen når de står opp om morgenen. Det angår oss alle.

Med ønske om en god og inkluderende jul

ernasolberg_nyttarstalen2015Det er kvelden før kvelden. Familien er kanskje samlet og juletreet pyntet. Jeg er sikker på at mange gleder seg til en liten ferie nå.

Et krevende år for Norge, Europa og verden er i ferd med å gå mot slutten.

Ofte har det vært kriser, trusler og terror som har preget nyhetene.

På mange måter har verdens uløste konflikter kommet nærmere Norge i år:

Med uro, krig og økonomisk usikkerhet som bakteppe – og et internasjonalt samfunn som ikke alltid klarer å stille opp, forstår jeg at familier og enkeltpersoner drømmer om en lysere fremtid i andre omgivelser.

Det ligger i menneskets natur.

Bare i år har én million flyktninger og migranter kommet til Europa, viser tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Mange utsetter seg for farefulle ferder.

Her i Norge skal vi hegne om asylinstituttet og strekke oss langt for å gi beskyttelse til dem som trenger det.

Men vi kan ikke tillate at denne livsviktige ordningen misbrukes.

Det er hevet over tvil at migrasjons- og asylsituasjonen har vært utfordrende også for oss. Selv om vi nå har den under kontroll, vet vi ikke om det vil vedvare.

Her hjemme har også den fallende oljeprisen skapt usikkerhet det siste året. Utsiktene er usikre og mange står uten arbeid.

Jeg skjønner godt hvor krevende det må være for dem som føler uvissheten på kroppen.

Å skape flere jobber og få folk i arbeid vil være blant regjeringens viktigste mål i det nye året.

2015 har riktig nok også vært et år for internasjonale gjennombrudd, både med klimaavtalen i Paris og FNs nye bærekraftmål.

Men i julen skal vi la storpolitikken ligge litt.

Det er en tid for ro og hygge, til å sette pris på dem som er viktige for oss, til å dvele litt ved det vi har bak oss og tenke litt på det som skal komme.

juleblogg-kjøkken

Trivelig med juleforberedelser.

Selv ser jeg frem til å trappe litt ned hjemme i Bergen etter en hektisk høst.

Til å få tid til å lese en god bok – og ikke minst se igjen venner og familiemedlemmer jeg ikke har møtt på en stund.

Jeg har ikke fått bakt så veldig mye, men brente mandler – som jeg ikke klarer meg uten i julen – er i hvert fall i hus.

Mange har høye forventninger til julen. Til hvor vakkert pyntet hjemmet skal være, til hvor flotte presanger man skal få, til hvor lekre festmåltidene skal være.

Vi er i ferd med å gå inn i den uken av året som kanskje i aller størst grad er forbundet med tradisjoner og forhåpninger.

Men det er ikke alle som gleder seg.

Noen har ikke slektninger og venner å feire med og føler seg alene.

Noen lever i en krevende familiesituasjon som gjør en høytid som julen vanskelig.

Noen sliter med rus eller psykiske problemer, eller har nære og kjære som gjør det.

Noen har økonomiske vansker som kanskje forverrer seg i kjøpepresset mange opplever på denne tiden av året.

Det kan være mye å leve opp til.

Kanskje kan dette være tiden på året vi setter av noen minutter til naboen eller den bekjente som kanskje trenger noen å snakke med?

juleblogg-bergen

På kafe i Bergen i formiddag.

Det trenger ikke å være så mye. Alle blir glad for å bli sett og å kunne være sammen med andre. Kanskje særlig i forbindelse med høytider.

Og så skal foreldre og foresatte huske på hvordan man opptrer overfor barn, og hvilke tradisjoner man bidrar til å skape.

En jul med for mye godt i glassene og fest for de voksne bidrar sjelden til gode minner for de minste.

Jeg har også lyst til å rette en takk til alle dem som skal jobbe i julen og nyttårshelgen: Til de mødre og fedre som skal være på arbeid istedenfor hjemme med sine nærmeste – ofte for å opprettholde noen av de viktigste tjenestene i vårt samfunn.

En særlig stor takk går til dem som jobber med å ta vare på dem som kanskje trenger litt ekstra omsorg i høytiden – enten det dreier seg om i rusomsorgen og psykiatrien, i barnevernsinstitusjoner, kirker, varmestuer, krisesentre eller andre steder.

Dere skal vite at dere gjør en innsats som verdsettes høyt.

Nå ønsker jeg dere alle en riktig god og fredelig jul.

Vis omtanke og ta vare på hverandre.

Et utfordrende halvår – men regjeringen leverer

unnamed_ernaPK.jpg

Intervju med NRK etter den oppsummerende pressekonferansen – i julepyntende omgivelser i Regjeringens representasjonsanlegg.

Det har vært et krevende halvår for Norge, Europa og verden, men regjeringen har likevel levert solide resultater på felt som betyr mye for mange i hverdagen. Det skal vi fortsette med.

I dag har jeg holdt min halvårlige presskonferanse som statsminister i Regjeringens representasjonsanlegg, et steinkast fra Det kongelige slott.

Tidsskjemaet er vanligvis litt romsligere enn på vanlige pressekonferanser, slik at jeg også får anledning til å snakke litt med kommentatorene og de politiske reporterne over en kopp kaffe.

I tillegg setter jeg på disse pressekonferansene av godt med tid til enkeltintervjuer til både regionale, nasjonale og internasjonale medier.

Nyhetsbildet har vært preget av kriser, trusler og terror de siste månedene.

Hundretusener er på flukt og Europas yttergrenser står under press.

Flyktning- og asylsituasjonen har vært blant de aller mest utfordrende sakene å håndtere.

Med målrettede tiltak har imidlertid regjeringen fått situasjonen under kontroll, selv om vi ikke vet om det vil vedvare.

Fallet i oljeprisen og den økende ledigheten gjør også at mange enkeltpersoner og familier her i Norge føler på en viss usikkerhet.

Det tar regjeringen på høyeste alvor.

Når året går mot slutten, er det også lov å se litt tilbake. For selv om utfordringene har vært mange i 2015, har dette også vært et år for internasjonale gjennombrudd:

  • Parisavtalen utgjør et vendepunkt i internasjonal klimapolitikk. 196 land er enige om forpliktende tiltak, og ambisjonene må nå trappes opp. Vi har bare én jordklode.
  • Jeg er også veldig fornøyd med de nye bærekraftmålene til FN. Jeg var selv tilstede i New York da vedtaket ble gjort, og det internasjonale samfunn intensiverer nå innsatsen for utrydde fattigdom og sult, tilby utdanning til alle og bidra til mindre ulikhet.

Vi i regjeringen er nå litt over halvgått løp i denne stortingsperioden, men det betyr på ingen måte at vi har tenkt å lene oss tilbake.

Vi løser oppgaver som er viktige for hverdagen til folk. I 2013 gikk vi til valg på nye ideer og bedre løsninger.

Og det leverer vi på.

Det vi snakket om i 2013 like aktuelt i dag, selv om omstendighetene er annerledes.

unnamed-erna-pk-kaffe

En kopp kaffe og en prat med journalistene.

Innenfor helse har vi reversert ventetidsøkningen den forrige regjeringen påførte pasientene.

Vi ligger i år an til å ha de laveste ventetidene siden 2005.

Ventetidene for ruspasienter er redusert med nesten to uker bare det siste året. Det betyr mye for den enkelte som sliter med avhengighet – og familiene rundt dem.

Vi har også innført 28 pakkeforløp for kreft. Det innebærer mer forutsigbarhet, raskere behandling og mindre ventetid for kreftsyke. Vi lærer nå av de gode erfaringene og overfører metoden til andre felt i helsetjenesten.

Vi innfører også fritt behandlingsvalg, som vil gi reduserte ventetider, økt valgfrihet og gjøre de offentlige sykehusene mer effektive.

Innenfor utbyggingen av sykehjemsplasser ser vi også et taktskifte. Kommunene har i våre to år søkt om nesten dobbelt så mange nye plasser som under de rødgrønne.

Norge er et langt land med store avstander. Samferdselsbudsjettet har siden regjeringsskiftet økt fra 41,4 milliarder til 59,8 milliarder kroner. Veksten er altså på nesten 20 milliarder kroner.

Men vi også svært opptatt av hvordan pengene brukes. Vi forenkler planleggingsprosesser og gjennomfører endringer i organiseringen med blant annet veireform, jernbanereform og bompengereform.

Vi satser også på planlegging av ny infrastruktur, og vi tar vare på det vi allerede har. Regjeringen har snudd tiår med økende forfall på vei og bane til at vi reduserer vedlikeholdsetterslepet.

Jeg er også fornøyd med at regjeringen leverer tidenes kunnskapsbudsjett. Vi trenger flere bein å stå på i fremtiden.

Her i Norge kan vi aldri bli billigst, men vi kan gjøre enda mer for å bli smartest.

Vi bygger rekordmange studentboliger – 2200 i år og like mange neste år. Vi trapper opp studiestøtten, vi holder stø kurs i lærerløftet, vi satser knallhardt på realfag med en ekstra naturfagstime – og ikke minst, vi øker lærlingtilskuddet.

Vi tar også inn over oss at den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret. Forsvaret får et historisk løft når de samlede bevilgningene øker med 4,1 milliarder kroner til neste år. Å sikre relevante og moderne militære kapasiteter har vært avgjørende siden vi kom inn i regjering.

Vi satser særlig i nordområdene, hvor vi følger opp med tydelig tilstedeværelse: Vi får ubåt fast stasjonert der, Orion-flyene skal mer på vingene og Kystvakten skal seile mer i nord.

unnamed-erna-tale-pk

På talerstolen i dag var jeg opptatt av å vise til mange av regjeringens resultater.

Vi er opptatt av at folk skal føle seg trygge i hverdagen. Derfor styrker og moderniserer vi politiet med en helt nødvendig reform. Vi kapper i soningskøer og vi klart å iverksette den nye straffeloven – som er egnet til å håndtere dagens kriminalitet.

Det er en kunst å begrense seg, men jeg må også få legge til arbeidet vi gjør for å forenkle, fornye og forbedre landet vårt.

Fra 1. januar blir det eksempelvis enklere å bygge om og leie ut egen bolig. Tidligere har det vært stilt de samme kravene til bygging av en ny bolig som når du ønsker å forandre noe inni din eksisterende bolig. Sånn skal det ikke være lenger.

I går ble det gjort noen endringer i regjeringen. Nye krefter, nye øyne og ny giv er alltid bra.

Samtidig styrker vi regjeringens arbeid på viktige områder.

Vi skal jobbe for flere arbeidsplasser – som kan bidra til å finansiere velferden vår, men heller ikke glemme den langsiktige omstillingen.

Vi skal løse viktige oppgaver i dag, og vi skal ruste Norge for fremtiden.

Et varmere og rausere Norge: Takk til alle frivillige

WayBack / Statsminister Erna Solberg

På besøk hos Wayback, som arbeider for at tidligere straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk. Foto: P. Paiewonsky

Norge har mange helter. Hverdagshelter, som stiller opp i det daglige og bruker tid og krefter på å hjelpe andre.

Det er et slikt Norge jeg ønsker meg. Et varmt og raust samfunn, hvor vi ser hverandre og stiller opp for hverandre, både når ting går som de skal – og ikke minst når det butter litt imot.

Lønn måles gjerne i kroner og øre. Men ikke alltid.

Å gjøre en frivillig innsats eller bistå noen ved å strekke ut en hånd, er godt ikke bare for den som blir hjulpet, men også den som hjelper.

Nylig hadde jeg gleden av å besøke Wayback i Oslo. En uavhengig stiftelse, som arbeider for at straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk.

De retter innsatsen mot fasen rundt løslatelse, og den krevende tiden som følger etter at soningen er over.

Dessverre er det slik at mange sliter med rus og andre problemer. Å finne fotfeste etter mange år bak murene kan være krevende.

Målet til Wayback er at tidligere straffedømte skal integreres i samfunn og arbeidsliv, og slik lykkes i å bli aktive og ansvarsfulle borgere.

Frivillig2_wayback_ny

Et godt møte med Chris og Lucas (1) hos Wayback i Oslo.

Det ble et godt og rørende møte. For eksempel å høre historien til Chris, som tidligere levde et liv på kanten av loven. Flere år ble tilbrakt i fengsel. Da han kom ut slet han med rus. Han hadde vansker med å finne seg til rette i samfunnet, å føle seg akseptert.

Så kom Wayback inn i livet hans.

Det skulle endre alt.

I dag kjører Chris stasjonsvogn, har sitt eget hus og lever et godt familieliv. Han er selvstendig næringsdrivende og skaper attpåtil arbeidsplasser.

Jeg satt ved bordet og drakk kaffe med ham, mens han hadde vesle Lucas på ett år på armen.

Far og sønn.

Det var ingen selvfølge at det skulle gå slik.

Å se samholdet, den felles styrken og hvor langt mange har kommet seg takket være Wayback, gjør inntrykk.

Likepersonarbeid har noe helt unikt ved seg. Organisasjoner som drives av folk som har opplevd det samme selv, har en egen styrke.

I Wayback møter tidligere straffedømte personer som har vært i samme situasjon før. Men de har lagt både rus og lovløshet bak seg. De vil videre.

Frivillig5_wayback

Wayback har hjulpet mange over hele landet.

Den viktigste funksjonen Wayback har er kanskje å forsterke et håp hos den enkelte om at det går an å komme tilbake til samfunnet selv om man har vært på skråplanet.

Ideen forener like mye som den forplikter. Og den gir resultater.

Jeg ser det samme også på en rekke andre områder i Norge. Innen rusbehandlingen, i pasientforeninger, blant synshemmede. For å nevne noen eksempler. Det norske samfunnet evner å gi rom.

Johan Lothe, daglig leder i Wayback, er klar på at frivillig innsats utgjør en bærebjelke for Wayback. Én ting er at de ikke har den finansielle ryggraden til å lønne alle som bidrar, men noe annet er det ektefølte engasjementet alle de frivillige bringer med seg.

Sist uke inviterte kulturminister Thorhild Widvey og politisk ledelse i ni andre departementer til et toppmøte med frivilligheten.

Når regjeringen sier at vi vil styrke frivilligheten, er det ikke fordi vi skal spare penger på den måten.

Det er fordi frivillig innsats gjør Norge større.

Frivillig4_hestmanden

Frivilligheten foregår på mange områder. I september møtte jeg Bård Rasmussen, som sammen med mange andre engasjerer seg sterkt for veteranskipet Hestmanden ved Kristiansand.

Regjeringen har lansert Frivillighetserklæringen, som anerkjenner frivillighetens selvstendighet. Erklæringen sier det skal legges til rette for frivillighetens deltakelse i politiske prosesser, blant annet gjennom tidlig involvering og lange nok høringsfrister.

Vi ønsker en kraftfull frivillig sektor og er opptatt av å lytte til tilbakemeldingene vi får.

I regjeringens politikk er det helt sentralt å støtte opp om frivilligheten og det sivile samfunn.

  • Vi styrker de nøytrale rammebetingelsene slik at organisasjonene får bedre muligheter til å løse viktige samfunnsoppgaver på egne premisser.
  • Aldri før har momskompensasjonsordningen gitt så mye frie midler til frivilligheten som nå. 19 000 lag og foreninger fikk tilskudd.  Mer enn 17 000 av disse var lokale lag og foreninger. I 2016 er det foreslått en økning med ytterligere 60 millioner kroner.
  • Forenklingsarbeidet står sentralt i vårt arbeid. Vi vil bidra at organisasjonene kan bruke mer tid på aktivitet og mindre tid på søknader og rapporteringer.
  • Det er en enklere tilgang til søkbare tilskuddsordninger fra ulike departementer på nettsiden regjeringen.no/frivilligtilskudd. Her er over 100 ulike ordninger fra ulike departementer. Mer enn 10 milliarder kroner går til organisasjonene gjennom disse ordningene.
  • Frivillighetsregisteret gir frivillig sektor tilgang på rundt 1,6 milliarder kroner i 2015 gjennom ordninger som grasrotandelen og momskompensasjonsordningen. På sikt vil flere tilskuddsordninger bli tilknyttet Frivillighetsregisteret. Registrering blir gratis.
  • Vi viderefører innsatsen mot barnefattigdom på frivillighetsfeltet.
  • Budsjettavtalen gir ytterligere forsterkning av feltet i 2016, blant annet med økte grenser for gavefradrag og fritak for arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt. Ordningen hvor «herreløs arv» tilfaller barne- og ungdomsfrivilligheten er også på plass.

Noe av det som gjør mest inntrykk på meg som statsminister, er nettopp møtene med alle de frivillige.

Frivillig3_bodø

På Sølvsuper helse- og velferdssenter i Bodø gjør frivillige hverdagen triveligere.

De som står på sent og tidlig for å hjelpe andre, kanskje gjennom et helt liv. De som gir ensomme selskap, de som gir alvorlig syke trøst, de som tenner gløden hos unge idrettsutøvere, de som hjelper flyktninger med å finne frem på sitt nye bosted, de som holder orden på notene i skolekorpsene.

Alle disse bidrar til et varmere og bedre samfunn. Et samfunn slik jeg ønsker at Norge skal være.

Det går mot jul, en tid som for de aller fleste er preget av glede og forventning. Men ikke for alle.

Min oppfordring er å sette av litt tid til noen som trenger det.

Til alle Norges frivillige, i inn- og utland og på alle nivåer, vil jeg si takk.

Fortsett det gode og meningsfulle arbeidet.

Tilbake til Paris

Klima_TaleI morgen reiser jeg til klimatoppmøtet i Paris. Med meg har jeg forventninger om en internasjonal avtale som gjør at verdens land kan stå sammen om å løse klimautfordringene.

Situasjonen vi står overfor er alvorlig. Den globale oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret.

Klimaendringer har alvorlige konsekvenser. Det medfører økt risiko for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsuring.

Skal vi snu denne urovekkende trenden, må vi redusere utslippene våre. Og utfordringen er global. Vi må arbeide sammen dersom målet om utslippskutt skal nås.

Derfor ønsker Norge en forpliktende klimaavtale som omfatter alle verdens land. Dagens klimaavtale, Kyotoavtalen, dekker rundt 12 prosent av verdens samlede utslipp. Nå skal vi lage en avtale som skal favne mye bredere. Så langt har mer enn 170 land, som representerer over 90 prosent av verdens utslipp, levert sine klimamål til FN. Det er oppløftende.

Men slike resultater kommer ikke av seg selv. Forberedelsene til Paris-møtet har allerede pågått i lang tid.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har stått på i over to år for å bidra til å få en avtale i havn. Hittil i år har hun brukt godt over 200 timer i klimamøter. Og resultatene av møtevirksomheten har vært at man gradvis har kommet nærmere et sluttresultat.

Da klimaforhandlingene i Lima i fjor gikk mot slutten, fikk Tine, sammen med Singapores miljøminister, ansvaret for å lande et kompromiss. Det klarte de til slutt. 36 timer på overtid.

Klima_NewYorkNY

Også under FNs generalforsamling i New York i høst ble klimautfordringene diskutert.

Norge blir invitert med på alle sentrale, internasjonale møter for å få fortgang i forhandlingene. Dette har gitt oss en enestående mulighet til å påvirke og foreslå løsninger og mulige kompromiss. Norges stemme teller i de internasjonale klimaforhandlingene. Vi oppfattes som en konstruktiv aktør som har spilt en brobyggerrolle i klimaforhandlingene i en årrekke.

I Paris vil vi ha flere bilaterale samtaler og møter med andre progressive land for å bygge forståelse og fremgang. Vi samarbeider nært med EU. Vi sitter også tett på et sentralt land som USA gjennom vår deltagelse i den såkalte Umbrella-gruppen.

Norge er oljeprodusenten med en offensiv klimapolitikk – og som våger å tale når andre tier. Det tror jeg er litt av grunnen til at vi nyter såpass stor respekt internasjonalt. For selv om klimaforhandlingene dreier seg om en internasjonal avtale, så skal vi følge opp med gode tiltak som kutter utslipp på hjemmebane. Vi har høye CO2-avgifter, strenge miljøreguleringer og ønsker å gjennomføre en grønn omstilling av norsk økonomi. Regjeringen har trappet kraftig opp støtten til grønn konkurransekraft i næringslivet, gjennom klimateknologifondet og miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Tilskudd til jernbanen er fortsatt på et historisk høyt nivå, det samme gjelder tilskuddet til kollektivtrafikk i byene.

Vi står overfor en ekstraordinær situasjon, med økte kostnader knyttet til mottak av flyktninger og migranter. Vi har måttet omprioritere i budsjettet, men Norge er likevel det giverlandet som ligger i teten når det gjelder innsats mot klimagassutslipp fra avskoging i utviklingsland.

Klima- og skogsatsingen, som ble en del av norsk klimapolitikk blant annet etter krav fra Høyre, viser at klimapolitikk har effekt. I Brasil er avskogingen omtrent 70 prosent lavere enn før innsatsen mot avskogingen startet og Norge begynte med resultatbetalinger.

Klima_regnskog

I regnskogen i Jambi-provinsen på Sumatra.

I vår besøkte jeg Indonesia og reiste flere timer på gjørmete veier inn i regnskogen. Der fikk jeg selv se hvordan vårt engasjement gjør at myndigheter og lokalbefolkning ønsker en mer bærekraftig vekst.

Klimaavtalen blir nok ikke helt slik Norge ønsker. Jeg tror vi får en juridisk bindende avtale i Paris. Men jeg tror ikke vi får en avtale der klimamålene som landene melder inn til FN blir juridisk bindende.

Nå er jeg likevel relativt optimistisk før avreise.

Jeg tror vi får en ny global klimaavtale. De to største utslippsnasjonene USA og Kina har hatt en god klimadialog de siste årene.

De grufulle hendelsene i Paris 13. november vil nok sette sitt preg på forhandlingene og rammen rundt møtet. Jeg synes det er flott at over 140 statsoverhoder og regjeringssjefer reiser til Paris på mandag.

Her skal vi samles for å løse en av verdens vanskeligste utfordringer.

Når frykten blir livets ledsager – stopp volden mot kvinner

Erna_wayback

Det er en prioritert oppgave for regjeringen å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner.

Vold og overgrep er alvorlige kriminelle handlinger. Smerten er ekstra stor når uretten blir begått av noen man er glad i.

Det er bekymringsfullt at over 600 millioner kvinner verden over bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt. Statistikken viser at 35 prosent av alle kvinner i løpet av livet vil oppleve vold, ifølge FN.

I noen områder er tallene enda dystrere. Det er fryktinngytende å tenke på at syv av ti kvinner i enkelte land blir utsatt for vold.

I går var det den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. FN innførte dagen i 1999.

Det dreier seg om et globalt problem – som rammer kvinner i alle samfunnslag, i alle kulturer, i alle livssituasjoner.

Fellesnevneren er den store smerten, ofte forbundet med skam. Enkelte fortier sine opplevelser, noe som kan gjøre lidelsen enda verre.

Vold og overgrep er en alvorlig likestillingsutfordring, også her hjemme i Norge. Følgene for er alvorlige på mange plan.

Kjønnsbasert vold, trakassering og tvang reduserer ikke bare den enkeltes livskvalitet. Det setter hele samfunn tilbake.

Vold og overgrep rammer både fysisk og psykisk. Det er et folkehelseproblem. I noen tilfeller fører det til tap av liv.

Regjeringen la i oktober frem likestillingsmeldingen. Tidligere i november holdt vi en konferanse om vold i nære relasjoner.

Vi vet at vi har en jobb å gjøre på dette feltet.

Vold i nære relasjoner er og blir et problem. Det har holdt seg tilnærmet uendret over tid.

Kvinner og jenter rammes i uforholdsmessig stor grad. Dette gjelder også kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og alvorlige begrensninger av unges frihet, i tillegg til voldtekt, seksuell trakassering blant unge og hatefulle ytringer.

Tiltak for å forebygge og bekjempe denne formen for vold er høyt prioritert av regjeringen.

Det dreier seg om alvorlig kriminalitet som skal håndteres med det alvor som kampen mot alvorlig kriminalitet krever.

At volden ofte foregår innenfor hjemmets fire vegger, og ikke i det offentlige rom, gjør det ikke til en mindre kriminell handling.

Snarere tvert imot.

Det er et mål for regjeringen at utsatte for vold i nære relasjoner skal oppleve at hjelpen de får er helhetlig, samordnet og likeverdig. Et godt samarbeid på tvers av sektorer er avgjørende.

Politi og rettsapparat er viktig, men ikke nok.

For å komme videre i arbeidet mot vold i nære relasjoner er vi helt avhengige av dedikert innsats ikke bare fra det offentlige, men også fra frivillige og andre ikke-statlige organisasjoner.

Mange gjør en stor innsats som jeg vil takke dem for.

Regjeringen arbeider langs mange spor for å styrke innsatsen. Flere departementer og direktorater er involvert i arbeidet som omfatter både forebygging, hjelpe- og behandlingstilbudet, straffeforfølgelse og tiltak rettet mot å styrke samarbeid og samordning.

Vi styrker forebygging og tidlig innsats, hever kompetansen og etterforskningskapasiteten i politiet, bidrar til økt fokus på problemet i helsevesenet og satser på holdningskampanjer. For å nevne noe.

Det arbeides nå for fullt for å få etablert en ny nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt. Den vil henvende seg både til utsatte og hjelpeapparat. Portalen skal legge til rette for at informasjon om rettigheter og hjelpetiltak kan formidles på en god og tilpasset måte.

Vold i nære relasjoner kan i ytterste konsekvens føre til dødsfall. I samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet arbeider Justis- og beredskapsdepartementet med å etablere et eget drapsregister – en forskningsbasert ordning der alle drapssaker i Norge vil bli registrert. Hensikten med ordningen er en systematisk og kontinuerlig innhenting av data for å utvikle forebyggende tiltak.

I tillegg ferdigstilles i desember i år et treårig forskningsprosjekt som har gjennomgått samtlige partnerdrap i perioden 1991 til 2012. Målsettingen med denne studien – som gjennomføres av Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri – er å identifisere risikofaktorer for partnerdrap og utvikle mer treffsikre forebyggende tiltak.

Mer kunnskap på dette feltet er viktig og vi etablerer derfor et eget forskningsprogram. Til sammen 50 millioner kroner skal gå til forskning over en femårsperiode, i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). I tillegg har vi etablert en egen tilskuddsordning for tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. I år er denne tilskuddspotten på totalt 10,9 millioner kroner.

I tillegg bidrar vi gjennom FN, blant annet ved å være representert i UN Women, som jobber for kvinners rettigheter og likestilling, og ved å styrke jenters rett og muligheter til utdanning.

Vårt mål er selvsagt både å hindre at volden i det hele tatt finner sted – og å stanse volden så tidlig som mulig.

Men vi politikere kan ikke gjøre hele jobben alene. Dette dreier seg nemlig i stor grad om den enkeltes holdninger og verdisyn.

Hvordan behandler vi hverandre? Hvilke tanker har vi om respekt og menneskeverd? Hvem er rollemodellene våre? Hvordan snakker vi med og til hverandre?

Fortielse er ingen løsning. Dette er noe vi må være åpne om – uavhengig av alder, kjønn, nasjonalitet og religion.

Når hverdagen blir preget av frykt for vold og lemlestelse, får man ikke utfoldet sine liv.

Det unner jeg ingen, verken kvinner eller menn.