Ta vare på hverandre – som vi er

Jeg ble trist da jeg hørte hvilket brev Monica Frøsaker har mottatt. I kveld møtte jeg henne hos NRK.

Jeg ble trist da jeg hørte hvilket brev Monica Frøsaker har mottatt. I kveld møtte jeg henne hos NRK.

Sjikane, hatmeldinger og kroppshets gjør Norge fattigere, mindre og kaldere. Det er ikke et slikt Norge jeg vil ha.

Jeg må si jeg ble opprørt i går. Historien om hvordan Monica Frøsaker, mammaen til Casper på åtte år, har mottatt hatbrev fordi sønnen har Downs syndrom, fikk meg til å stoppe opp og tenke litt.

Ingen foreldre skal måtte finne seg i slikt. Vi skal ikke ha et Norge hvor noen kan tillate seg å sette en standard for hva som er godt nok – en standard alle har med å leve opp til.

Norge må aldri bli et land hvor foreldre eller barn blir sjikanert for fysiske eller psykiske funksjonshemminger, slik jeg skrev på Facebook i går kveld.

Jeg kommer aldri til å godta at folk blir hetset for hvem de er som mennesker.

Vi kan ikke ha det sånn i landet vårt.

Dette er noe jeg har engasjert meg for i hele mitt politiske liv. Og ikke minst etter at jeg ble statsminister.

I fjor inviterte jeg til en rundebordskonferanse med kvinner og jenter hvor hatytringer og -krim stod på agendaen. Dette ble fulgt opp med et innspillmøte, i forbindelse med handlingsplanen mot ekstremisme og radikalisering.

For det går en linje mellom mobbing og trakassering, hets og hatprat, rasisme og diskriminering. Alt dreier seg om angrep mot medmennesker – for hvem de er.

I kveld fikk jeg møte moren til Casper. Vi deltok sammen i både Dagsnytt 18 og Dagsrevyen i NRK. Før sending satt vi sammen i sofaen på Marienlyst og snakket litt.

Jeg beundrer Monicas kraft og viljestyrke – at hun har våget å stå frem. Jeg vet at det må være en stor belastning.

Den formen for trakassering hun har måttet gjennomgå gjør meg trist. Man kan jo forsøke å avfeie det med at det er den som skriver slike brev som har størst problemer. Men det holder ikke. Det er viktig å slå ned på slike ting – hver eneste gang.

Vårt samfunn skal ha plass til alle. Vi skal respektere folk som er annerledes og stille opp for dem.

Foreldre som Monica fortjener en stor takk. Det offentlige strekker ikke alltid til, men Monica og andre i hennes situasjon, de står på dag etter dag.

At de da skal risikere å bli hengt ut, er uakseptabelt.

Gjennom sosiale medier, i pressen, i vennegjenger og på byen utsettes mange for et sterkt press. Om å være perfekte. Om å passe inn.

Moren til Casper fikk hatbrev fordi sønnen ikke er som alle klassekameratene. Andre blir mobbet eller hengt ut fordi de ikke passer inn i kunstige idealer som er skapt med tanke på høyde, bredde, form, fasong og farge.

Det skal ikke være sånn.

Vi trenger barn og unge som sier fra, og voksne som reagerer og handler.

Vi må være klare over at det er mennesker med følelser og hjerter på den andre siden av tekstmeldinger, Facebook-statuser eller anonyme brev.

Det du ikke ville våget å si rett ut til noen, skal du heller ikke si på andre måter

Mobbing er en uting, enten det utspiller seg i skolegården, i sosiale medier, på arbeidsplassen eller på badestranden.

Intervjuene i NRK i kveld ble de siste på TV-skjermen for en tid. Nå står ferien for tur – og dere kommer nok til å høre og se litt mindre til meg enn vanlig.

Jeg håper på litt sol og varme, og noen rolige dager til å lese et par gode bøker.

Ta vare på hverandre i sommerferien.

Publisert i Uncategorized | 6 kommentarer

Derfor setter Norge utdanning for alle verdens barn på timeplanen

I juli for ett år siden besøkte jeg en jenteskole i Malawi. Dette er ett av verdens aller fattigste land. Norge vil bidra med rundt 100 millioner kroner totalt i året for å styrke utdanningssektoren her. I samarbeid med myndighetene og andre utdanningspartnere vil Norge bidra til at en ny generasjon barn i landet kan få en bedre fremtid.

124 millioner barn og unge går fortsatt ikke på skole. Det må vi gjøre noe med.

I dag og i morgen er ledere fra hele verden her i Oslo for å bli enige om hvordan vi kan sørge for at alle barn, uansett hvor de bor, skal få tilgang til utdanning av god kvalitet.

Fredsprisvinner Malala Yousafzai var på besøk i statsministerboligen i fjor. I dag er hun igjen i Oslo for å delta på utdanningskonferansen. Jeg beundrer hennes viljestyrke og engasjement.

Fredsprisvinner Malala Yousafzai var på besøk i statsministerboligen i fjor. I dag er hun igjen i Oslo for å delta på utdanningskonferansen. Jeg beundrer hennes viljestyrke og engasjement.

Fattigdom og nød, krig og konflikt hindrer altfor mange barn den trygge fremtiden som en god skolegang gir.

Investering i utdanning er en investering i utvikling – ikke bare for den enkelte gutten og jenta det gjelder personlig, men for samfunn som helhet.

Vi må sikre at verdens land investerer i utdanning, eller gjøres i stand til det. Det er mitt håp og ønske at vi på toppmøtet i Oslo kan komme nærmere en enighet om hvordan vi – som givere – kan bidra på best mulig måte.

Konferansen er et eksempel på at Norge nå tar en lederrolle for å bidra til at det internasjonale samfunnet skal sette inn et krafttak for global utdanning.

For det er faktisk slik at 59 millioner barn og 65 millioner ungdommer fortsatt ikke går på skole.

En stor andel av dem bor i land som er rammet av krise, krig og konflikt.

Generelt vet vi også at jenter har dårligere tilgang til skole enn gutter. Jentene slutter ofte på skolen på grunn av fattigdom, forpliktelser i hjemmet eller tidlig ekteskap. Det er også trist at mange barn med funksjonsnedsettelser ofte blir stående uten skoletilbud.

Under konferansen er det et mål å bli enige om hva vi må gjøre for å nå disse barna – de aller mest sårbare, for å kunne sikre dem en lysere fremtid.

Jeg er veldig fornøyd med at Børge og hans kolleger i Utenriksdepartementet har tatt initiativet til The Oslo Summit on Education for Development.

Internasjonal bistand til utdanning har stagnert de siste årene. Tiden er inne for å snu trenden, og det ønsker regjeringen å bidra til. Samtidig forsøker vi å bidra til at utdanning gis en sterkere stemme internasjonalt.

Samtidig er det også avgjørende å tenke nytt, for eksempel når det gjelder samarbeid mellom ideelle organisasjoner, det offentlige og det private næringsliv. Dette står også på timeplanen under toppmøtet.

Spørsmål knyttet til utdanning, likestilling og solidaritet har vært viktig for meg gjennom hele livet – og en avgjørende grunn til at jeg engasjerte meg politisk.

Det var også derfor jeg var leder for Operasjon Dagsverk  i 1979, og senere jobbet i sekretariatet deres flere år på 80-tallet.

Årene i Operasjon Dagsverk (OD), både som leder i 1979 og senere som ansatt i sekretariatet, var svært viktige for meg. Internasjonal utdanning, likestilling og solidaritet har vært sentrale verdier for meg i alle år. Tusen takk til OD, som sendte meg dette bildet fra en reise til Jamaica. Som dere ser, er det noen år siden det ble tatt ...

Årene i Operasjon Dagsverk (OD), både som leder i 1979 og senere som ansatt i sekretariatet, var svært viktige for meg. Internasjonal utdanning, likestilling og solidaritet har vært sentrale verdier for meg i alle år. Tusen takk til OD, som sendte meg dette bildet fra en reise til Jamaica. Som dere ser, er det noen år siden det ble tatt …

Bare de siste årene har jeg besøkt en rekke skoler og utdanningsinstitusjoner både i Afrika og Asia.

Så sent som i april fikk jeg se i Vietnam og Indonesia hvor mye utdanning betyr for å kunne mestre eget liv, bli bevisst på egne rettigheter – og ikke minst skape egen inntekt.

I april hadde jeg gleden av å møte skolebarn i Vietnam.

I april hadde jeg gleden av å møte skolebarn i Vietnam.

En god grunnutdanning bidrar til at man settes i stand til å håndtere hverdagen på en helt annen måte.

Jeg leder en gruppe som skal være pådrivere for å oppnå FNs tusenårsmål, som blant annet dreier seg om å redusere fattigdom og sikre retten til utdanning.

Møtet her i Oslo er et viktig steg på veien.

Det ligger an til noen hektiske, men også lærerike dager – sammen med motiverte ledere fra hele verden.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ingen lett løsning for Hellas

Den greske krisen har gått inn i et nytt kapittel – akkurat idet den travleste ferietiden er i ferd med å begynne.

Kontrasten mellom feriebildene fra kritthvite strender og den harde økonomiske virkeligheten kunne vel knapt være større.

For grekerne er imidlertid de dramatiske hendelsene mer enn bare overskrifter.

Det er ikke vanskelig å skjønne at mange av dem etter hvert begynner å gå lei. Krisen har pågått i flere år, og mange familier har måttet lære seg å leve med lavere lønninger, færre velferdsgoder og høyere skatter.

Samtidig er det ikke til å legge skjule på at det må grunnleggende endringer til før Hellas kommer seg ut av uføret landet har havnet i. Skattemoralen må bedres, holdningen til det offentlige må endres, korrupsjon må bekjempes. For å nevne noe.

Jeg skjønner godt at mange nordmenn er glade i Hellas. Det er et utrolig vakkert land, som kan varte opp med en helt spesiell kombinasjon av historie, kultur og natur. Særlig nå om sommeren lar mange seg fascinere av den vakre kysten, de nydelige øyene og det klare, blå vannet.

Jeg synes det er trist å se hvordan Hellas har havnet i en situasjon som innimellom har fortont seg bortimot uløselig.

De var på rett vei før det siste valget i januar i år. Selv om veien videre fortsatt ville vært tøff, var tilliten på mange måter gjenvunnet. Det kunne se ut som om optimismen igjen hadde begynt å råde.

Idet vår har blitt til sommer truer mørke skyer igjen.

I desember 2013 møtte jeg Hellas' tidligere statsminister Antonis Samaras i Aten.

I desember 2013 møtte jeg Hellas’ tidligere statsminister Antonis Samaras i Aten.

Hellas har misligholdt et avdrag til Det internasjonale pengefondet (IMF) – og kan være i ferd med å miste sitt økonomiske sikkerhetsnett.

Situasjonen mellom Hellas og landets långivere er uoversiktlig. Samtidig som den greske regjeringen har utlyst en folkeavstemning som i praksis betød et brudd i forhandlingene, fortsetter riktig nok kontakten mellom Hellas og EU.

At folk tar til gatene for å uttrykke sin misnøye er ikke overraskende.

Det er den greske befolkningen som blir hardest rammet av problemene landet nå opplever, og grekerne har allerede tatt mange smertefulle innstramninger.

Samtidig må vi også være forberedt på uro i internasjonale finansmarkeder med negative virkninger også for Norge.

Dersom den finansielle usikkerheten skulle smitte til andre euroland, er våre europeiske finansmarkeder så tett vevd sammen at ingen kan regne med å være uberørt.

Likevel: Problemene i Hellas må greske myndigheter først og fremst forsøke å løse i samarbeid med sine EU- og euro-partnere. Alle landene i valutaunionen har interesse av å finne fram til holdbare løsninger.

Jeg både håper og tror at alle parter, ikke minst grekerne, nå arbeider for dette.

Det grunnleggende er å få landets utgifter og inntekter i balanse. For å øke inntektene må både skattemoralen bli bedre, og investeringer i nye arbeidsplasser og næringer må opp. Men knapt noen tør investere når det er så mye uro.

Regjeringen er positiv til samordnede tiltak som kan hjelpe Hellas. Norge har støttet tidligere avtaler mellom IMF og Hellas om bistand. Den norske staten har imidlertid ikke gitt lån direkte til Hellas. Norges bidrag til kriselån til land i euroområdet har vært gitt gjennom IMF.

Selv om Hellas er i dyp krise, er det ingen løsning å løpe fra forpliktelser landets myndigheter tidligere har tatt på seg. Den største delen av gresk statsgjeld er nå gjeld til andre stater i euroområdet.

Kostnadene ved ytterligere gjeldslette vil dermed i stor grad måtte bæres av skattebetalere i andre land – deriblant land som selv har gjennomført tøffe økonomiske reformer. En avtale mellom Hellas og de andre landene i valutaunionen må derfor til for å bedre Hellas’ situasjon.

EUs finansielle støtte har hele tiden også vært en forutsetning for at IMF har kunnet forsvare sitt program med Hellas.

Samtidig må Hellas få hjelp til å skape bærekraftig vekst i produksjon og sysselsetting. At det fortsatt er betydelig behov for reformer i gresk økonomi er, som jeg har vært inne på, hevet over tvil.

Dette er ikke minst viktig for dem som vokser opp i det kriserammede landet. For ungdommen – for generasjonen som skal ta over Hellas.

Blant de viktigste inntektskildene i det sørøsteuropeiske landet er turismen. Jeg synes det er flott at nordmenn fortsetter å støtte opp om Hellas ved å feriere der. Men merk dere rådene fra både Utenriksdepartementet og ambassaden vår i Aten, slik at dere ikke havner i trøbbel.

I studietiden var jeg selv på ferie der. Jeg seilte fra øy til øy – og fikk virkelig øynene opp for både det flotte landskapet og den rike kulturarven.

Jeg husker godt å sitte i amfiet i Epidauros og se Kong Ødipus spilt på gresk og føle på det faktum at her satt folk for mer enn 2300 år siden og gjorde det samme.

Hellas har også mye å være stolt over.

Publisert i Uncategorized | 5 kommentarer

Riktig medisin for kortere ventetider

15937750344_e4d0f8e82d_k

I februar møtte jeg pasient Anne Lise Wærhaug og avdelingssjef Jan Erik Berdal ved diagnostisk enhet ved Akershus universitetssykehus. Ahus har i løpet av det siste året arbeidet systematisk for å redusere ventetidene.

Å være syk er ille nok. Å måtte vente unødvendig lenge på behandling kan ofte bli en stor belastning i tillegg. Nå ser vi at ventetidene går ned.

Regjeringen er godt i gang med å skape pasientenes helsetjeneste. Vi setter brukerne og pasientene i sentrum.

Det er de som er hovedpersonene, og det er deres behov som skal være styrende for utviklingen av helsetjenestene.

I forrige periode satt jeg i helsekomiteen på Stortinget sammen med Bent. Jeg er stolt over å se hvordan han nå leverer som helse- og omsorgsminister.

Bent Høie gjør en god jobb som helse- og omsorgsminister. Regjeringen skaper pasientenes helsetjeneste.

Bent Høie gjør en god jobb som helse- og omsorgsminister. Regjeringen skaper pasientenes helsetjeneste.

Vi har nå vært i regjering siden høsten 2013. Og det skjer mye riktig – som er viktig for pasientene. De siste tallene over ventetider i helsetjenesten er et klart bevis på nettopp det:

  • Vi er tilbake til det nivået for ventetid vi var på i 2005, sist Høyre var i regjering.
  • Vi har snart nullet ut ventetidsøkningen fra åtte år med rødgrønn regjering. Til høsten innfører vi dessuten fritt behandlingsvalg for å redusere unødvendig venting ytterligere.
  • Hvert eneste år Ap, SV og Sp styrte måtte pasientene vente lenger enn både året de overtok og enn de må nå, etter under to år med H-FrP-regjering. Dette utfordret vi dem ofte på da vi var i opposisjon.
  • Regjeringen har sagt at vi skal prioritere rusfeltet, noe som er en hjertesak for meg. Det er gledelig at vi her ser den største nedgangen i ventetider: I årets første fire måneder er den 12 dager kortere enn den var på samme tid i fjor. Nedgangen er fra 60 til 48 dager.

Men selv om ting går rette veien, er vi ennå ikke i mål. Vi vil redusere unødvendig venting enda mer, vi vil fortsette å styrke pasientens rettigheter – og sørge for et enda bedre helsetilbud til alle.

Politikken vår gir konkrete resultater. Det er jeg stolt over.

Politikken vår gir konkrete resultater. Det er jeg stolt over.

Her handler det ikke bare om å bevilge mer penger, men også om å jobbe smartere. Det viser blant annet pakkeforløpene vi har innført i kreftomsorgen. Hele 28 standardiserte forløp ved mistanke om kreft innføres i år, og 14 er allerede oppe og går. De gir pasientene raskere utredning og behandling.

Jeg har snakket med mange pasienter som har vært oppgitt over hvor lenge de må vente. Det er ingen tvil om at uker og måneder med venting kan gjøre belastningen ved å være syk enda større. Ja, enkelte har sagt til meg at de har opplevd ventetiden som vel så krevende som selve behandlingen.

Jeg må imidlertid føye til: Vi kan ikke fjerne ventetidene helt.

Men vi kommer til å jobbe hardt for at de skal være så korte som mulig.

Når vi i år innfører fritt behandlingsvalg vil vi også lettere kunne utnytte ledig kapasitet – ved både offentlige og private behandlingssteder.

For H-FrP-regjeringen er det avgjørende å sette pasienten i sentrum. De siste ventetidstallene viser at politikken vår virker.

Men ingenting av dette hadde vært mulig om det ikke hadde vært for de tusenvis av dyktige ansatte i helsevesenet. Mennesker som hver eneste dag gjør en fantastisk innsats for pasientene. En stor takk for jobben dere gjør!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Godt i gang, men langt fra ferdig

Blogg1_Polkvart

Kanskje dere hørte meg i NRKs Politisk kvarter i morges? Jeg snakket blant annet om det borgerlige samarbeidet.

I dag legger H-FrP-regjeringen frem sitt politiske regnskap for de to første årene. Vi kan være stolte.

Oversikten #minregjering viser at vi står for gjennomføringsevne og handlekraft. Vi har levert resultater.

Du kan jo selv klikke deg inn på regjeringen.no/minregjering og sjekke.

Jeg registrerer at enkelte omtaler arbeidet vårt med uttalelser som «for mye, for raskt».

Det er gjerne de samme som også sier «for lite, for sent» når de ser de gode virkningene av det vi gjør.

Det tar litt tid å gjennomføre store reformer. Det er ikke en gang sikkert at det er vår regjering som vil bli takket for en del av det vi gjør.

Men det viktigste er tross alt at vi ruster Norge for fremtiden. At vi på ansvarlig vis sørger for at våre nye ideer og bedre løsninger blir til virkelighet.

For det er det vi gikk til valg på, ble valgt på – og ikke minst tror på.

Resultatregnskapet vårt #minregjering er klart til å deles ut til pressen.

Resultatregnskapet vårt #minregjering er klart til å deles ut til pressen.

Hvis jeg skal trekke frem noe jeg er oppriktig stolt over å ha fått til, må det være hvordan vi er i ferd med å skape pasientenes helsevesen. Ventetidene går ned, vi innfører fritt behandlingsvalg – og i kreftomsorgen har vi fått på plass et pakkeforløp som bidrar til raskere avklaringer, tettere oppfølging og mer trygghet i en utrygg tid. Vi har også løftet rusomsorgen og vist at vi tar en gruppe som altfor lenge har sittet nederst ved det helsepolitiske bordet på alvor.

I forrige periode satt jeg i Stortingets helsekomité sammen med Bent. Jeg vet hvor stort hjerte han har for disse sakene. Derfor er det ekstra godt å se hvor mye han nå får gjennomført som helse- og omsorgsminister.

Men listen er altså lang, og jeg tar for meg flere av sakene i møte med pressen i statsministerboligen litt senere i dag. Det er den faste, halvårlige pressekonferansen det dreier seg – hvor jeg både holder en tale, samt stiller til en lang rekke intervjuer.

Jeg har naturligvis lyst til å snakke om alle de positive sakene, alt vi har fått til i regjering. Men såpass vant som jeg har blitt med mediene, vet jeg at det neppe blir helt slik.

Det utspiller seg alltid en liten stillingskrig når jeg vil legge ut om det jeg mener er viktig, mens pressen kanskje har lyst til å pirke i andre ting …

Det skal også bli spennende å se hva andre partier og politiske motstandere eventuelt har solgt inn til journalistene.

Men jeg er godt forberedt og skal klare å svare for meg.

Talen jeg skal holde på den halvårlige pressekonferansen i dag er så godt som klar.

Talen jeg skal holde på den halvårlige pressekonferansen i dag er så godt som klar.

Det er snart gått to år siden regjeringsskiftet. Vi har nådd flere milepæler, men mye gjenstår fortsatt. Blant annet skal vi lose Norge trygt gjennom en omstilling.

Jeg er mye på reise rundt omkring i landet og vet at enkelte kjenner på en viss usikkerhet.

Det tar jeg på alvor.

Regjeringen skal ikke bare løse viktige oppgaver i dag, men også ruste landet vårt for tiden som kommer.

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Aktiv næringspolitikk

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv lørdag 13.juni.

Regjeringen og samarbeidspartiene fører en aktiv næringspolitikk som gir konkrete resultater og nye investeringer.

Å styre Norge trygt gjennom omstillingen er min viktigste oppgave som statsminister. Denne uken inviterte regjeringen et bredt utvalg fra arbeids- og næringsliv for å få innspill til hvordan vi styrker Norges konkurransekraft.

Tilbakemeldingen vi fikk var å gjøre mer i den retningen vi har staket ut. Næringsrettet forskning, samferdsel og redusert skattetrykk smører den omstillingen norsk økonomi skal gjennom.

Regjeringen tar stadig nye initiativ som skaper arbeidsplasser i Norge. Nylig la finansministeren og næringsministeren frem en ny maritim strategi. Samme dag varslet norske redere hjemflagging av 24 skip.

I fellesskap har KrF, Venstre, Høyre og FrP styrket klimateknologifondet med flere milliarder utover klimaforliket. I januar varslet Hydro investeringer i verdens reneste aluminiumsproduksjonslinje på Karmøy til over 3 milliarder – etter at det offentlige virkemiddelet Enova annonserte en støtte på om lag 1,5 milliard.

Slike historier finnes det mange av.

Norge har startet en reise fra særstilling til omstilling. Norsk økonomi skal tilpasse seg lavere olje- og gassaktivitet i kombinasjon med en nær halvert oljepris. Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk for å møte omstillingen. Den gir resultater.

SSB anslår i en prognose at fastlandsinvesteringene vil øke gjennom 2015 og ut 2016. Det er godt nytt for et land som trenger flere næringer som kan bidra til å finansiere velferdssamfunnet.

Dessverre vil omstillingene medføre at en del vil miste jobben og gå uten arbeid en periode. Det er dramatisk for familiene som rammes. Og desto viktigere er det å jobbe hardt for å ruste Norge for fremtiden og skape trygge arbeidsplasser.

I 2015 bruker vi nær 30 prosent mer på samferdsel enn i 2013. Store offentlige prosjekter gir aktivitet i bygg- og anleggsnæringen. Både Statens Vegvesen og Jernbaneverket trenger derfor ingeniører og fagarbeidere, og kan ansette noen av de som har blitt nedbemannet andre steder.

Vi har i tillegg utvidet permitteringsregelverket slik at den tiden bedriftene må betale lønn har gått ned, og permisjonstiden er forlenget. Dette er i tråd med intensjonen bak ordningen. I gode tider skal permitteringsreglene bidra til omstilling, mens det i dårligere tider skal begrense arbeidsledigheten.

For å hjelpe arbeidstakere som har vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet har vi opprettet 1.000 nye arbeidsmarkedstiltaksplasser. Det gjør at vi ikke stenger porten for de som har hatt en periode utenfor arbeidslivet, i en tid der mange ikke ansetter nye folk.

Som politikere er det vår oppgave er å sikre næringslivet gode konkurransebetingelser – på kort og lang sikt. Derfor har vi nå en gjennomgang av skattesystemet. Økt skatt for bedriftene og eierne gir mindre penger til lønn og investeringer i nye arbeidsplasser – og omvendt. Norge har blant de høyeste selskapsskattesatsene i Europa. Den bør senkes for å styrke bedriftene.

Skattesystemet må også stimulere til investeringer. Redusert formuesskatt bidrar til mer risikokapital. De sterke kunnskapsklyngene i Norge er bygget opp av både private norske investorer, statseide selskaper og utenlandske investorer. Men bare private norske eiere må betale formuesskatt. Derfor senker vi formuesskatten for å gjøre det mer lønnsomt for norske eiere å investere i norske arbeidsplasser.

I et langsiktig perspektiv er det kunnskap vi skal leve av. Derfor jobber regjeringen aktivt med å styrke kunnskapssamfunnet. I 2015 vil andelen av statsbudsjettet som går til forskning og utvikling utgjøre den høyeste andelen noe år dette årtusenet.

Norge har alle muligheter til å bli den første oljeøkonomien som lykkes med omstillingen til andre og grønnere næringer. Men skal vi unngå hard landing er ikke svaret økt skatt for norske eiere. Svaret er å prioritere kunnskap, samferdsel og lavere skatt på eierskap og arbeid.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Skole gir mest utjevning

Denne kronikken sto på trykk i DN 2.mai.

Skatt gir økonomisk omfordeling, men bare skole og utdanning gir varig utjevning av sosiale forskjeller.

Skatt er ikke tilstrekkelig for å begrense sosiale forskjeller. Høy kvalitet på skole og utdanning er langt viktigere dersom vi skal gi folk like muligheter til å lykkes i vårt samfunn.

OECD presenterte før jul en rapport som viser at barn av foreldre med lav utdanning og inntekt selv har større sjanse for å havne i samme gruppe. Sosiale forskjeller reproduseres.

I en global sammenheng er Norge et land med små forskjeller og store muligheter for den enkelte. Men også her har vi forskning som viser at økonomisk ulikhet forplanter seg gjennom generasjoner.

De største forskjellene i Norge står ikke mellom yrkesgrupper, men mellom de som er innenfor og utenfor arbeidslivet. Barn av foreldre utenfor arbeidslivet har større sannsynlighet for selv å havne der. Fenomenet kalles ofte den «den onde sirkelen». Dessverre klarer vi ikke gjennom skolen å utjevne disse forskjellene for alle.

Rapporten fra OECD viste også hvordan økonomisk ulikhet kan begrense økonomisk vekst. Det er i alles interesse å få løfte kompetansen blant flere og å få økt yrkesdeltakelse – ikke minst for enkeltmenneskene og familiene det gjelder.

OECD peker på flere virkemidler for å løfte lavinntektsgrupper. Skatt er et virkemiddel for økonomisk omfordeling, men som de skriver: Kontantytelser er ikke nok. For å lykkes med utjevning må vi investere i skole og utdanning av høy kvalitet, gratis helsetjenester og målrettede fattigdomstiltak.

Skal vi inkludere flere i arbeidslivet og styrke vår økonomiske vekst er ikke økt skatt på arbeid og eierskap et godt svar. Norge har allerede blant de høyeste skattenivåene i OECD. I en tid med omstilling trenger vi flere som vil investere i norske arbeidsplasser. Lite, om noe, vil skape større forskjeller enn økt arbeidsledighet.

Ifølge OECD kan utdanning av høy kvalitet sikre barn av foreldre med lav inntekt varig mulighet til selv å tjene mer. En god skole kan sikre at barn fra et hjem som gir dem et dårligere faglig utgangspunkt, likevel kan få mulighet til og nå sitt potensial.

Oslo-skolen er et godt eksempel. Professor Hans Bonesrønning ved NTNU konkluderte i en rapport i 2012 at elevene i Oslo gjør det bedre enn deres familiebakgrunn skulle tilsi. Bonesrønning forklarte dette nylig med at Oslo har en resultatorientert skole der skolen alltid settes under press for å levere. Videre sa han at problemet mange andre steder er skoleeiere som opplever en abdisert skoleeier som har trukket seg tilbake og overlatt for mye til skolene selv.

Vi har mange viktige oppgaver å ta fatt på innenfor skolen. Norge har blant de høyeste frafallene i videregående skole. En viktig årsak er at elever med lese- og skrivevansker ikke får hjelp tidlig nok. Arbeidet med å utjevne forskjeller mellom barn må starte allerede i barnehagen. Å utvikle et godt vokabular tidlig er viktig for å mestre lesing og skriving i skolen.

I selve skoleløpet er det ingenting som betyr for elevenes mulighet for læring enn gode lærere. Derfor har regjeringen satt i gang et lærerløft. I år får mer enn 5.000 lærere tilbud om videreutdanning. Arbeidet med å forbedre lærerutdanningen er i gang. En slik satsing på vår viktigste kunnskapsressurs – lærerne – vil gi resultater på lang sikt.

Økonomen som satte i gang en global debatt om ulikhet, Thomas Piketty, omtaler utdanning som den sterkeste konvergerende kraften for likhet. En god skole, læring i arbeidslivet og gratis høyere utdanning gjør hver enkelt verdifull i arbeidsmarkedet, samtidig som kunnskap gir økt produktivitet.

I Norge har vi og skal fortsatt ha begrenset ulikhet. Den største forskjellen står mellom de utenfor og innenfor arbeidslivet. Det viktigste bidraget til å utjevne sosiale forskjeller er en god og inkluderende skole. Derfor er kunnskap i skolen et av regjeringens aller viktigste prosjekter.

Publisert i Uncategorized | 7 kommentarer